VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.


Legg igjen en kommentar

Positive selvinstruksjoner

Hvis du er av dem som blir utrolig nervøs i enkelte situasjoner, kan det være vanskelig å tenke klart. Da kan det være nyttig å lage seg små lapper eller kort, der du har skrevet opp positive selvinstruksjoner. Dette vil gi deg en følelse av kontroll i krevende situasjoner.

Positive selvinstruksjoner er ikke det samme som å tenke positivt. Urealistisk positiv tenkning, for eksempel å si til seg selv «nå går det helt fint bare jeg tar meg sammen», er ofte med på å øke nervøsiteten. Når vi er i en situasjon vi har lært oss å frykte, blir vi redde uansett.

Gode positive selvinstruksjoner er derfor:

  • realistiske, de forutsetter at det vil bli ubehagelig
  • konkrete, de er knyttet til situasjonen man faktisk er i
  • praktiske, de inneholder råd om hva man skal gjøre

Tenk i gjennom hva som er dine situasjoner, og hvilke råd du vil gi til deg selv i en slik situasjon.

I boka «Den indre samtalen», beskriver Berge og Repål et eksempel om Agnar, som har angst for å gå i butikken, og som har laget følgende selvinstruksjon:

«Jeg vet at dette vil bli ubehagelig, men jeg regner med at jeg skal klare å handle det jeg skal ha. Det kan være at jeg får hjertebank og at pusten øker, men jeg vil ikke skynde meg. Dersom angsten skulle ta overhånd, vil jeg sette meg ned borte ved avdelingen for utfylling av tippelapper. Når angsten så gir seg noe, vil jeg fullføre innkjøpene»

Dette eksempelet er et fint utgangspunkt også om du ikke har angst, men er mer nervøs for å holde en tale, gjøre noe du ikke er komfortabel med, eller andre situasjoner der du vet at du kan bli veldig nervøs og usikker.

Lykke til!

Sticky_notes_on_the_wall_of_the_Wikimedia_Foundation_office,_2010-10-26


2 kommentarer

Visste du at kognitiv terapi er et nyttig supplement ved somatiske lidelser?

Et eksempel er kronisk utmattelsessyndrom/ME. Kognitiv terapi kan bidra til mestring av symptomer og til økt livskvalitet.

De underliggende årsakene til kronisk utmattelsessyndrom/ME er uavklarte, men tilstanden kan trolig utløses av ulike typer traumer, som langvarige infeksjoner, vaksiner og fysiske traumer, gjerne i kombinasjon med stressbelastning og emosjonelle påkjenninger. Slike episoder kan også være starten på en langvarig forverring. Noen ganger debuterer vanskene uten kjent utløsende årsak. Arvelige forhold kan disponere, og både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan påvirke sykdomsforløpet.

Kliniske studier viser at kognitiv terapi og gradert treningsterapi foreløpig er de eneste behandlingsformene som har dokumentert effekt, både for ungdom og voksne. Det er hittil ingen sikre holdepunkter for at medikamentell behandling har effekt, og virkningen av kosttilskudd og alternativ behandling er usikker.

Det er viktig å understreke at kognitiv terapi er virksom for noen, men ikke alle, dokumentasjonsstyrken er moderat, og ingen studier har vært gjort med sengeliggende pasienter. Det er altså grunn til å være nøktern og realistisk. Kognitiv terapi er et hjelpemiddel til symptommestring, økning av aktivitetsnivå, problemløsning og styrket livskvalitet. Kognitiv terapi er anbefalt behandling i nasjonale retningslinjer.

Årsaker til kronisk utmattelsessyndrom/ME kan deles inn i sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer. Kognitiv terapi retter seg mot de sistnevnte faktorene, de onde sirklene som bidrar til at utmattelsen blir kronisk, og målet er mestring og økt livskvalitet.

Kognitiv terapi er en anerkjent supplerende behandlingsform ved en rekke kroniske somatiske sykdommer, og er en hovedtilnærming ved kroniske smertetilstander og ved kroniske søvnproblemer. Psykoterapi kan ikke kurere kroniske somatiske sykdommer, men kognitiv terapi kan være et nyttig supplement i behandling ved å bidra med mestringsstrategier og forebygging av eller hjelp med sekundære plager som utmattelse, depresjon og angst.

Kognitiv terapi setter «den gylne middelvei» som rettesnor for å komme tilbake til normalt aktivitetsnivå. De som jobber for mye, må lære å sette grenser for seg selv, mens de som overhviler, lærer at det er naturlig at symptomene øker mens man trener seg opp – å føle seg sliten etter trening er normalt og ikke tegn på forverring av tilstanden.

Kilde: «Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME«. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 9, 2009, side 828-836

Som behandler vil jeg lytte til hva som er din erfaring fra tidligere utprøvde tiltak, og sammen med deg finne løsninger som er overkommelige, akseptable, og gjennomførbare for deg. Jeg har stor grad av fleksibilitet, slik at på dager der du kanskje synes det er tungt eller vanskelig å komme til meg, kan jeg komme til deg, og på dager med mer energi kan vi ta samtalene på mitt kontor eller ute i naturen.

Har du spørsmål, ta kontakt via denne linken her.

pizap.com13941205543361


Legg igjen en kommentar

Små barn, store gleder

…store «barn», større gleder! 😀

Jeg holder på med videreutdanning i psykisk helsearbeid, og i den anledning har jeg i 7 uker jobbet med et prosjekt om metakognitiv terapi. Jeg ble spurt om jeg ville holde et fremlegg om dette for de andre elevene, og det var en utfordring jeg ikke kunne si nei til!

Jeg var litt spent på mottakelsen. Metakogntiv terapi er ikke det enkleste jeg har måtte sette meg inn i, og jeg var spent på om jeg ville klare å formidle innholdet og arbeidsmetoden min på en forståelig måte.

Heldigvis ble fremlegget svært godt mottatt, og flere fra både 1. – og 2. linjetjenesten ønsker at jeg skal holde internundervisning hos dem.

Dette gledet meg stort, og ekstra stas var det da jeg neste dag fikk denne:

1467361_10153498721015456_1557595124_n Hva er det de sier? «Vern om dine favoritter«? Jeg klarte å vente med å åpne den…i ca 50  sekunder, og så stupte jeg ned i posen 😀 IMG_2705

Ha en fin dag!


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 3: Eksponeringsterapi

emergency-toothNesten en av tre personer har en angstlidelse i løpet av livet. Vanligst er fobier, deriblant tannlegeskrekk (odontofobi).

Eksponeringsterapi, og særlig i kombinasjon med kognitiv terapi, har vist seg å være den beste behandling. Metoden går ut på at man oppsøker situasjonen som utløser angst. Man skal deretter bli værende i situasjonen til angsten avtar av seg selv. Det gjør den normalt i løpet en halv times tid.

Målet med eksponeringen er å overvinne angsten eller å mestre den på en bedre måte.

I behandlingen av tannlegeskrekk legges det vekt på å bygge tillit og gi grundig informasjon om tannbehandlingen. Ikke alle vil vite alle detaljer om den forestående tannbehandlingen, men det er viktig at de er forberedt på hva som kommer til å skje. Forutsigbarhet og trygghet er med å ta kontrollen over tannbehandlingssituasjon tilbake.

Noen opplever et tannlegebesøk som svært belastende og er redd for at de vil miste kontrollen over seg selv eller at de vil dø. De forestiller seg at angsten gjør dem gal og tør ikke å overlate sin skjebne til andre. Men smerten og angsten kan bedøves og katastrofeforestillinger kan svekkes om en utforsker dem og deler dem med noen man har tillit til. Noen ganger er det ikke så mye som skal til for at man skal kunne legge av seg gamle fryktresponser og adferdsmønstre, andre ganger skal det mer trening eller bearbeiding til.

Eksponeringsterapi går ut på at en aktivt oppsøker de situasjoner som gir en angst eller ubehag. Når en oppsøker situasjonen en frykter så skal en bli i situasjonen helt til angsten gir seg av seg selv, selv om denne medfører ubehag. Hvis en blir i den angstfylte situasjonen uten å flykte så vil angsten normalt avta etter relativt kort tid. Eksponeringstrening kan oppleves som vanskelig og den forutsetter at en er villig til å trene selv om det blir ubehagelig. Prinsippet går ut på at man gjennom gradvis tilvenning til det en er redd for, lærer å bli mindre redd. Det er en enorm seier å møte sin egen angst på denne måten. Angsten kan man måle på sin indre angstskala. Man forestiller seg at man kan måle angsttemperaturen på et termometer som går fra 0 til 10. 0 betyr ingen angst og 10 betyr maksimal angst. Slik kan man gradere sin egen angst og få bestemme hvor mye angst man vil utsette seg for. Angst-Skala

For noen vil det være for krevende å gå rett i en eksponeringssituasjon, da vil ofte terapeuten først jobbe med imaginær eksponering. Imaginær eksponering vil si at en forestiller seg situasjonen en frykter og går gjennom denne steg for steg. Ved imaginær eksponering skal en fremkalle angsten uten at en er i selve situasjonen, en skal ikke skyve angsten vekk, men prøve å holde fast på den. Ettersom en gjør dette flere og flere ganger så vil tanken bli mindre plagsom.

Det er gjort studier på hva som skjer i hjernens fryktrelevante område som følge av terapi. Pasienter med fobi mot intraorale injeksjoner, som altså er redd for sprøyter i munnen, og en kontrollgruppe, ble undersøkt ved hjelp av funksjonell MR. Det ble funnet forskjeller mellom gruppene før terapi, særlig i synsområdene, i insula og i medial prefrontal cortex. Disse forskjellene ser ut til å normaliseres med terapi

Den første gangen en skal ut i en reell eksponering så kan mange oppleve det som godt å ha med en ledsager, dette kan være terapeuten din eller en person du stoler på. Det er viktig at du fortsetter å gå regelmessig til tannlegen i tiden etterpå for at effekten skal opprettholdes.

Kristian klarte etter god støtte, kognitiv terapi og gradvis eksponering å dra til tannlegen og få behandling der. Det var ingen enkel eller rask vei til målet, men han var tydelig lettet og stolt da han hadde gjennomført første behandling. Hans tannlege fulgte ham opp med de nødvendige behandlinger hver uke den påfølgende måneden, og avtalte også ny kontroll halvårig. Kristian valgte også selv å dra til tannlegekontoret én gang i måneden, bare for å sitte på venterommet og eksponere seg selv for inntrykkene. Dette gjorde han for å trygge seg på at det var han, og ikke tannlegeskrekken, som hadde kontrollen.


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 2: Mestringsstrategier

toothacheKristian var helt klar på at han måtte til tannlegen, og fikk hjelp til å se på hvilke mestringsstrategier han hadde benyttet til nå, og hvilke andre alternativer han hadde.

Før vi går videre, vil jeg gi deg en kort innføring i temaet mestringsstrategier. Mestringsstrategier kan deles inn i fire kategorier:

 

  • Kognitive
  • Atferdsmessige
  • Sensoriske
  • Fysiologiske

Kognitive mestringsstrategier kan være oppmerksomhetsskifte, som når man visualiserer (ser for seg) at man for eksempel er på en herlig badestrand på Bali med solstråler som varmer kroppen og lyden av bølgeskvulp i ørene, i stedet for i tannlegestolen. Det kan være oppmerksomhetsinnsnevring, som når du fokuserer på å nynne, telle til hundre, osv. Det kan være normalisering, altså det at man setter tannlegeskrekken i forhold til hvor det ligger i spekteret mellom normalt, hemmende eller usunt. Til slutt kan en kognitiv mestringsstrategi være motargumentering. Det vil si at du diskuterer med deg selv om hvorvidt det vil være vondt å få tannbehandling, om det virkelig er så farlig å møte opp på tannlegekontoret, om dette virkelig er det verste som kan skje deg, osv.

Atferdsstrategier kan være det som er enklest å ta tak i, da det er enklere å endre handling enn tanke. Atferdsstrategier kan være å øke aktivitetsnivået sitt ved f.eks å trene før man drar til tannlegen. Det kan være å øke det sosiale aktivitetsnivået, som å besøke en god venn før tannbehandlingen. Enkelte tyr til redusert sosialt aktivitetsnivå, for å unngå bekjente som mer enn gjerne forteller deg hvor utrolig grusomt de hadde det ved siste tannlegebesøk, hvor mye som gikk galt, osv. En annen variant kan være å gjøre et atferdseksperiment. Da gjør du det motsatte av hva du vanligvis gjør. Kanskje er det å fortelle at du mer enn gjerne går til tannlegen, eller at du bestiller time for kontroll samtidig med hovedbehandlingen?

Sensoriske mestringsstrategier går på sansene våre. Det kan være at du velger å høre på musikk under tannbehandlingen, eller får andre typer stimuli som går på syn, hørsel, smak, o.l.

Fysiologiske mestringsstrategier kan være å vekselvis spenne og slappe av i musklene, eller fokusere på pusten.

Kristian så at han tidligere hadde forsøkt enkelte av disse strategiene, men at ikke alle passet for ham eller at han hadde valgt en strategi som ikke var det riktige på det tidspunktet. Den strategien han innså at han hadde brukt mest, var unnvikelse. Hver gang han hadde forsøkt å ringe tannlegen, eller bestilt time, hadde han fått så sterkt ubehag, at han valgte å avslutte forsøket. Han ble svett, uvel, svimmel, fikk hjertebank, og en gang da han faktisk kom til tannlegen, måtte behandlingen avsluttes fordi han trodde han ikke fikk puste.

Dette er svært typisk for angst og fobier. Svært ofte (så og si alltid) får jeg høre fra mine klienter: «Ingen andre har det slik som jeg!» eller «Du har vel aldri møtt noen med så mye angst som meg?». «Ingenting kan hjelpe, jeg har forsøkt alt!» Jeg forteller da hvor vanlig dette faktisk er, og at mange skjemmer seg over sin angst og holder den skjult. Det er derfor man tror man er helt alene i verden om å ha det så ille. Heldigvis finnes det gode løsninger. Kristian trengte å kartlegge hva han hadde gjort før, hva som ikke hadde fungert, hva som kanskje hadde fungert, og hva han ville satse på som veien videre. Min jobb ble å støtte ham i dette. Del tre vil handle om eksponeringsterapi.


Legg igjen en kommentar

Helt sjef!

Bilde(Bildet er lånt)

I går var jeg i Sunnmørspostens lokaler, og hørte et fantastisk foredrag for helsepersonell av Ingvard Wilhelmsen! Han er professor ved Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen, spesialist i indremedisin og psykiatri, og er godkjent veileder i kognitiv terapi. Professoren har blitt kjent for å drive Norges eneste hypokonderklinikk, og for å ha skrevet de fem bøkene «Hypokondri: og kognitiv terapi«, «Livet er et usikkert prosjekt«, «Det er ikke mer synd på deg enn andre: en bok om ansvar og frigjøring«, «Kongen anbefaler: holdninger for folket«, og «Sjef i eget liv: en bok om kognitiv terapi«.

Jeg hørte ham første gang under Schizofrenidagene i Stavanger 2010, og ble imponert over hans evne til å være direkte og ærlig, og samtidig sette fingeren på det som virkelig er en persons utfordring.

Da jeg i høst skulle ha praksis i forbindelse med min videreutdanning i psykisk helsearbeid, sendte jeg en forespørsel om å få ha den hos ham. Dette lot seg dessverre ikke gjennomføre på grunn av at han kun tar i mot pasienter 1 dag i uken, men jeg følte meg likevel litt beæret av å ha blitt vurdert som aktuell 😉

Wilhelmsen sier: «De som har mye angst, de har jo et positivt syn på grubling og bekymring. De mener at det skal vi drive med. Da er du klar, forberedt og har tenkt gjennom alt. Men når de har holdt på med det en stund, kanskje i noen år, da kan de få litt negative tanker. De kan tenke at nå klikker det snart helt.»

Det er dette som er essensen i metakognitiv terapi, som er det jeg har tatt tak i da jeg heller valgte klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass, i stedet for praksis i høst.

I går var han altså i Ålesund, og NRK Møre og Romsdal ville også ha noen ord med ham. Du kan se det her, og så anbefaler jeg deg på det varmeste å benytte anledningen om han skal holde foredrag i nærheten av der du bor! 🙂


Legg igjen en kommentar

Kognitiv terapi reduserer angst

istock_000012143104xsmall1  I følge en artikkel i Sykepleien 9/13 får pasienter med unormal helseangst i forbindelse med sykehusbesøk mindre angst etter å ha fått mellom fem og ti sesjoner med kognitiv atferdsterapi av sykepleierne. Det viser en tre års undersøkelse fra Imperial College London.

Forskerne lot 219 pasienter få terapi mens 225 var i kontrollgruppen uten terapi. Etter et år fikk dobbelt så mange i terapigruppen normale angstnivå sammenlignet med gruppen som ikke fikk terapi. De hadde også ytterligere mindre angst etter seks måneder og to år.

Studien viste i tillegg at pasienter som fikk terapi av sykepleierne hadde større og raskere reduksjon av angst enn dem som fikk terapi av psykologstudenter (trainee pscychologist).

Mange spør meg hva jeg kan tilby gjennom VLS Lighthouse. Kognitiv terapi er et av de redskaper jeg benytter for å hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte deg i å mestre dine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for deg. Du hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.

Oftest startes dette samarbeidet på mitt kontor, men jeg har også mulighet til å være fleksibel og møte frykten sammen med deg der den er, enten det er i forhold til fobier, eller i møte med helsevesenet eller andre mennesker.

Ta kontakt i dag for endring og utvikling! 🙂

Om å si farvel…

6 kommentarer

Om å si farvel...

Jeg ble født inn i denne verden som lillesøster.

Som søsken flest, er minnene delte om vårt søskenforhold. Noen ganger beundret jeg ham grenseløst, og jeg husker hvor tålmodig han var da han lærte meg å plystre, eller da vi suste avgårde på hans Apachesykkel. Andre ganger synes jeg han var en stur dust, fordi han gjorde alt for å riste meg av seg når han og kompisene ville gjøre sprell uten den irriterende lillesøsteren på slep 😉

Med årene ble vi mer og mer ulik gjennom våre livsvalg, og det var stunder der jeg virkelig ønsket ham dit pepper´n gror. Jeg synes han var til tider utrolig egoistisk, og ga mine foreldre unødig mange bekymringer. I sene nattetimer kunne han likevel si at han var glad i meg, men jeg klarte ikke å si det samme tilbake. Jeg hadde mye å lære om raushet…

Min dyrekjøpte lærdom kom for noen år siden. Vi hadde vært på en hyggelig familiesamling og overnattet på samme hotell. Neste morgen måtte jeg dra tidlig hjem, og det var bare halvhjertet jeg banket på døren hans for å si farvel. Jeg kjente ham godt nok til å vite at dette ikke var nok til å vekke ham, men gjorde ikke større anstrengelser for å få respons. Jeg ville jo aller helst dra fortest mulig, og det var ikke SÅ viktig for meg å snakke med ham.

Mitt reisefølge spurte da jeg kom i bilen, om jeg ikke burde ha vekket ham. Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet, og det var nok derfor jeg svarte «man kan ikke gå rundt og tro at noe galt kan skje hele tiden».

Hva visste jeg om at jeg hadde sett min bror for siste gang…

Tre dager senere fikk jeg en telefon som fortsatt kan kjennes fysisk når jeg tenker på det.

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skulle fortelle dette, for det er unektelig svært personlig, så hvorfor deler jeg dette med deg? Det er flere grunner til det:

Jeg valgte dagen i dag, fordi dette er min brors bursdag, og tankene naturlig nok kommer på slike dager. Jeg har bevisst valgt å fokusere på hans fødsels- og ikke hans dødsdag. Jeg vil huske hans liv og hva han var for meg som storebror, heller enn å hvert år sørge over den dagen vi mistet ham.

En annen årsak er at da jeg var barn, lærte jeg at man aldri skal gå til sengs med sinne. Man skal alltid skvære opp før dagen er omme, om man har hatt en krangel eller uenighet med noen. Dette fordi man aldri vet hva morgendagen bringer. Jeg hadde heldigvis ikke kranglet med min bror, men min smålighet førte til at jeg aldri fikk sagt farvel.

Gjør ikke alle feil selv, men lær av andres.
Ta vare på dem du har rundt deg…hver dag ❤


Legg igjen en kommentar

Føler du deg tynget av stress?

IMG_0431

Forleden dag var hodet mitt fullt av alt som jeg burde gjøre. Jeg skulle få besøk, og følte jeg måtte rydde og vaske først siden oppvasken hadde hopet seg opp og hybelkaninene truet med å tette støvsugeren. Men så hastet det kanskje mere med å lese meg opp til et møte jeg skulle ha, eller burde jeg heller ha gjort ferdig et prosjekt jeg har begynt på? Hva med selvangivelsen, og bilen som skulle vært på service? Dette, og «tusen» andre småting som jeg ellers ville ha ansett som fullt overkommelige, ble sammen med en siste lille ting, dråpen (bokstavelig talt) som fikk det til å renne over. Til min store forundring kjente jeg tårer renne nedover kinnene, samtidig som jeg tenkte at dette var da ikke ille at jeg burde gråte?

Hva var det som skjedde?

I ettertid ser jeg at hovedårsaken var alle «dersom – hvis at – tankene». Av en eller annen grunn ble alt flettet sammen til et salig kjør av tanker, og jeg fikk problemer med å velge og prioritere. Slik jeg så det da, ville et hvert valg gå ut over noe annet, og midt i denne suppen sto jeg.

Dette kan være et godt eksempel på hva som skjer når man står under press over tid:

En psykolog gikk rundt på scenen mens han fortalte publikum om stresshåndtering. Han løftet et glass vann, og spurte hvor mye de trodde det veide. Svaret han fikk var mellom 200 og 500 gram. Da sier han: Den totale vekt er likegyldig. Det kommer an på hvor lenge jeg holder det. Hvis jeg holder det 1 minutt, er det ikke noe problem.Hvis jeg holder det i en time, vil jeg få vondt i armen. Hvis jeg holder det en hel dag, vil armen bli følelsesløs og lammet. Uavhengig av hvor lenge jeg holder glasset, vil vekten ikke endres, men desto lengre jeg holder det, desto tyngre vil det føles. Vårt stress og bekymringer er som glasset. Tenk på tingene i kort tid, og de vil ikke ha noen betydning. Tenk på dem i litt lengre tid, og de vil begynne å gjøre vondt. Hvis du tenker på dem hele dagen, vil du føle deg lammet, og ute av stand til å gjøre noe som helst. Så moralen er: Husk å sette fra deg glasset!

Hva skulle jeg gjøre?

En gang fikk jeg et utrolig godt råd fra Anne ved Hedmark Hypnoterapi:

Brain dumping
Når du kjenner at det er mye i hodet og du er stresset; Sett deg alene og sett av minimum 20-50 minutter. Ha så en skriveblokk og en god penn. Skriv ned absolutt ALT som suser forbi inni hodet ditt. For eksempel:
Jeg må huske å kjøpe lyspærer, lurer på om han elsker meg, skulle ønske jeg snart kunne bli mer rolig, mente Nina egentlig at vi skulle dra på torsdag-eller var det fredag? Da jeg var liten, så hadde jeg en artig undulat, hva het han igjen? Må huske å ringe rørleggeren, hva er egentlig meningen med livet, har vi nok melk til i morgen…osv, osv.

Skriv ned ALT som kommer, helt til det blir tomt. Det er derfor du må sette av god tid, for i starten vil det være mye. Etterpå kan du se over det du har skrevet og stryke alt som ikke er viktig, og gjøre de tingene som kanskje er viktige. Anbefaler å gjøre øvelsen minst en eller to ganger i uken i starten til du får lettet på trykket.

Jeg måtte altså ta et skritt til siden, og betrakte meg selv og hva jeg gjorde. Jeg startet med å trekke pusten dypt, og kjenne at jeg slappet av og klarnet tankene. Jeg måtte finne pauseknappen på platen som surret og gikk i hodet mitt. Var det virkelig helt nødvendig å få gjort alle de tingene nå? Var det virkelig så ille om jeg valgte ut den ene oppgaven som lå nærmest i tid hva tidsfrist angikk? Jeg valgte å ta sjansen på at det ville gå helt fint å fokusere på bare én ting den dagen. Tiden fremover vil vise om det var et klokt valg, men denne ene dagen føltes det i alle fall vidunderlig befriende, og det ga meg ny energi 🙂