VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Positive selvinstruksjoner

Hvis du er av dem som blir utrolig nervøs i enkelte situasjoner, kan det være vanskelig å tenke klart. Da kan det være nyttig å lage seg små lapper eller kort, der du har skrevet opp positive selvinstruksjoner. Dette vil gi deg en følelse av kontroll i krevende situasjoner.

Positive selvinstruksjoner er ikke det samme som å tenke positivt. Urealistisk positiv tenkning, for eksempel å si til seg selv «nå går det helt fint bare jeg tar meg sammen», er ofte med på å øke nervøsiteten. Når vi er i en situasjon vi har lært oss å frykte, blir vi redde uansett.

Gode positive selvinstruksjoner er derfor:

  • realistiske, de forutsetter at det vil bli ubehagelig
  • konkrete, de er knyttet til situasjonen man faktisk er i
  • praktiske, de inneholder råd om hva man skal gjøre

Tenk i gjennom hva som er dine situasjoner, og hvilke råd du vil gi til deg selv i en slik situasjon.

I boka «Den indre samtalen», beskriver Berge og Repål et eksempel om Agnar, som har angst for å gå i butikken, og som har laget følgende selvinstruksjon:

«Jeg vet at dette vil bli ubehagelig, men jeg regner med at jeg skal klare å handle det jeg skal ha. Det kan være at jeg får hjertebank og at pusten øker, men jeg vil ikke skynde meg. Dersom angsten skulle ta overhånd, vil jeg sette meg ned borte ved avdelingen for utfylling av tippelapper. Når angsten så gir seg noe, vil jeg fullføre innkjøpene»

Dette eksempelet er et fint utgangspunkt også om du ikke har angst, men er mer nervøs for å holde en tale, gjøre noe du ikke er komfortabel med, eller andre situasjoner der du vet at du kan bli veldig nervøs og usikker.

Lykke til!

Sticky_notes_on_the_wall_of_the_Wikimedia_Foundation_office,_2010-10-26


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 3: Eksponeringsterapi

emergency-toothNesten en av tre personer har en angstlidelse i løpet av livet. Vanligst er fobier, deriblant tannlegeskrekk (odontofobi).

Eksponeringsterapi, og særlig i kombinasjon med kognitiv terapi, har vist seg å være den beste behandling. Metoden går ut på at man oppsøker situasjonen som utløser angst. Man skal deretter bli værende i situasjonen til angsten avtar av seg selv. Det gjør den normalt i løpet en halv times tid.

Målet med eksponeringen er å overvinne angsten eller å mestre den på en bedre måte.

I behandlingen av tannlegeskrekk legges det vekt på å bygge tillit og gi grundig informasjon om tannbehandlingen. Ikke alle vil vite alle detaljer om den forestående tannbehandlingen, men det er viktig at de er forberedt på hva som kommer til å skje. Forutsigbarhet og trygghet er med å ta kontrollen over tannbehandlingssituasjon tilbake.

Noen opplever et tannlegebesøk som svært belastende og er redd for at de vil miste kontrollen over seg selv eller at de vil dø. De forestiller seg at angsten gjør dem gal og tør ikke å overlate sin skjebne til andre. Men smerten og angsten kan bedøves og katastrofeforestillinger kan svekkes om en utforsker dem og deler dem med noen man har tillit til. Noen ganger er det ikke så mye som skal til for at man skal kunne legge av seg gamle fryktresponser og adferdsmønstre, andre ganger skal det mer trening eller bearbeiding til.

Eksponeringsterapi går ut på at en aktivt oppsøker de situasjoner som gir en angst eller ubehag. Når en oppsøker situasjonen en frykter så skal en bli i situasjonen helt til angsten gir seg av seg selv, selv om denne medfører ubehag. Hvis en blir i den angstfylte situasjonen uten å flykte så vil angsten normalt avta etter relativt kort tid. Eksponeringstrening kan oppleves som vanskelig og den forutsetter at en er villig til å trene selv om det blir ubehagelig. Prinsippet går ut på at man gjennom gradvis tilvenning til det en er redd for, lærer å bli mindre redd. Det er en enorm seier å møte sin egen angst på denne måten. Angsten kan man måle på sin indre angstskala. Man forestiller seg at man kan måle angsttemperaturen på et termometer som går fra 0 til 10. 0 betyr ingen angst og 10 betyr maksimal angst. Slik kan man gradere sin egen angst og få bestemme hvor mye angst man vil utsette seg for. Angst-Skala

For noen vil det være for krevende å gå rett i en eksponeringssituasjon, da vil ofte terapeuten først jobbe med imaginær eksponering. Imaginær eksponering vil si at en forestiller seg situasjonen en frykter og går gjennom denne steg for steg. Ved imaginær eksponering skal en fremkalle angsten uten at en er i selve situasjonen, en skal ikke skyve angsten vekk, men prøve å holde fast på den. Ettersom en gjør dette flere og flere ganger så vil tanken bli mindre plagsom.

Det er gjort studier på hva som skjer i hjernens fryktrelevante område som følge av terapi. Pasienter med fobi mot intraorale injeksjoner, som altså er redd for sprøyter i munnen, og en kontrollgruppe, ble undersøkt ved hjelp av funksjonell MR. Det ble funnet forskjeller mellom gruppene før terapi, særlig i synsområdene, i insula og i medial prefrontal cortex. Disse forskjellene ser ut til å normaliseres med terapi

Den første gangen en skal ut i en reell eksponering så kan mange oppleve det som godt å ha med en ledsager, dette kan være terapeuten din eller en person du stoler på. Det er viktig at du fortsetter å gå regelmessig til tannlegen i tiden etterpå for at effekten skal opprettholdes.

Kristian klarte etter god støtte, kognitiv terapi og gradvis eksponering å dra til tannlegen og få behandling der. Det var ingen enkel eller rask vei til målet, men han var tydelig lettet og stolt da han hadde gjennomført første behandling. Hans tannlege fulgte ham opp med de nødvendige behandlinger hver uke den påfølgende måneden, og avtalte også ny kontroll halvårig. Kristian valgte også selv å dra til tannlegekontoret én gang i måneden, bare for å sitte på venterommet og eksponere seg selv for inntrykkene. Dette gjorde han for å trygge seg på at det var han, og ikke tannlegeskrekken, som hadde kontrollen.


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del I: Årsak

Image

Kristian hadde ikke vært hos tannlegen på 14 år. Før det hadde det gått 13 år siden sist. Tannstein som ikke hadde blitt fjernet, hadde nå ført til tannkjøttbetennelse. Resultatet var flere løse tenner, og i forrige uke falt den ene jekselen ut. I tillegg til dette visste han ut i fra smertene, at han trolig hadde flere store hull.
En kollega hadde gitt ham telefonnummeret til en tannlege han kunne anbefale, men Kristian begynte å skjelve og svette i hendene hver gang han forsøkte å slå nummeret inn på mobilen. Det ble til at han la telefonen i fra seg, hver gang.
Han var både sint og skuffet over seg selv. Hvordan kunne han, som fikset omtrent hva det skulle være, ikke å ringe til tannlegen?!

 

Det hele hadde startet en av de første gangene han hadde vært hos tannlegen som barn. Han husker at det var både skummelt og spennende å komme inn til tannlegekontoret, og tannlegestolen minnet ham om en sånn stol som astronautene hadde. Han var ikke vanskelig å be da han fikk beskjed om å sette seg der. Verre var det da tannlegen, etter å ha studert tennene hans, sa at han hadde et hull som måtte borres. Kristian så instrumentene som ble lagt frem, og i det borret startet opp, vred han seg ut av stolen og ville springe ut.
Hans far, som kanskje synes opptrinnet var både unødvendig og pinlig, tok resolutt tak i Kristian, satte seg i stolen med ham i fanget, og holdt ham fast slik at tannlegen fikk gjennomført fyllingen av tannen. Kristian var livredd!
Som voksen kan han fortsatt levende se for seg den dagen, og han mener å nesten kunne fornemme luktene og lydene. Han får frysninger når han tenker på det.Kristian er ikke alene om å være redd for å gå til tannlegen, faktisk lider hver tiende nordmann av tannlegeskrekk. Men for noen er det verre enn for andre; Kristian tilhører de fire til fem prosentene av den voksne befolkningen i Norge som lider av odontofobi. Denne delen av befolkningen oppsøker sjelden eller aldri tannlegen. (http://www.nrk.no/rogaland/kurerer-tannlegeskrekk-1.11254007)

 

Det er mange årsaker og mange typer tannlegeskrekk. Som oftest er det flere årsaker som tilsammen gjør at en person blir så engstelig.
De fleste har hatt en eller flere ubehagelige opplevelser hos tannlegen som barn, og nesten alltid kombinert med at de har opplevd tannlegen som en sint, uvennlig og autoritær person. (http://www.dentalnorge.no/nor/?page_id=429)
Skrekken kan handle om redsel for smerte, redsel for lydene, redsel for sprøyter, eller redsel for tap av kontroll. Spesielt det siste, tap av kontroll, er svært typisk i forhold til mange typer angst.

 

Kristian visste at han snart ikke kunne utsette tannlegebesøket lenger.
Hva skulle han gjøre?

 


Legg igjen en kommentar

Helt sjef!

Bilde(Bildet er lånt)

I går var jeg i Sunnmørspostens lokaler, og hørte et fantastisk foredrag for helsepersonell av Ingvard Wilhelmsen! Han er professor ved Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen, spesialist i indremedisin og psykiatri, og er godkjent veileder i kognitiv terapi. Professoren har blitt kjent for å drive Norges eneste hypokonderklinikk, og for å ha skrevet de fem bøkene «Hypokondri: og kognitiv terapi«, «Livet er et usikkert prosjekt«, «Det er ikke mer synd på deg enn andre: en bok om ansvar og frigjøring«, «Kongen anbefaler: holdninger for folket«, og «Sjef i eget liv: en bok om kognitiv terapi«.

Jeg hørte ham første gang under Schizofrenidagene i Stavanger 2010, og ble imponert over hans evne til å være direkte og ærlig, og samtidig sette fingeren på det som virkelig er en persons utfordring.

Da jeg i høst skulle ha praksis i forbindelse med min videreutdanning i psykisk helsearbeid, sendte jeg en forespørsel om å få ha den hos ham. Dette lot seg dessverre ikke gjennomføre på grunn av at han kun tar i mot pasienter 1 dag i uken, men jeg følte meg likevel litt beæret av å ha blitt vurdert som aktuell 😉

Wilhelmsen sier: «De som har mye angst, de har jo et positivt syn på grubling og bekymring. De mener at det skal vi drive med. Da er du klar, forberedt og har tenkt gjennom alt. Men når de har holdt på med det en stund, kanskje i noen år, da kan de få litt negative tanker. De kan tenke at nå klikker det snart helt.»

Det er dette som er essensen i metakognitiv terapi, som er det jeg har tatt tak i da jeg heller valgte klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass, i stedet for praksis i høst.

I går var han altså i Ålesund, og NRK Møre og Romsdal ville også ha noen ord med ham. Du kan se det her, og så anbefaler jeg deg på det varmeste å benytte anledningen om han skal holde foredrag i nærheten av der du bor! 🙂


Legg igjen en kommentar

Kognitiv terapi reduserer angst

istock_000012143104xsmall1  I følge en artikkel i Sykepleien 9/13 får pasienter med unormal helseangst i forbindelse med sykehusbesøk mindre angst etter å ha fått mellom fem og ti sesjoner med kognitiv atferdsterapi av sykepleierne. Det viser en tre års undersøkelse fra Imperial College London.

Forskerne lot 219 pasienter få terapi mens 225 var i kontrollgruppen uten terapi. Etter et år fikk dobbelt så mange i terapigruppen normale angstnivå sammenlignet med gruppen som ikke fikk terapi. De hadde også ytterligere mindre angst etter seks måneder og to år.

Studien viste i tillegg at pasienter som fikk terapi av sykepleierne hadde større og raskere reduksjon av angst enn dem som fikk terapi av psykologstudenter (trainee pscychologist).

Mange spør meg hva jeg kan tilby gjennom VLS Lighthouse. Kognitiv terapi er et av de redskaper jeg benytter for å hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte deg i å mestre dine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for deg. Du hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.

Oftest startes dette samarbeidet på mitt kontor, men jeg har også mulighet til å være fleksibel og møte frykten sammen med deg der den er, enten det er i forhold til fobier, eller i møte med helsevesenet eller andre mennesker.

Ta kontakt i dag for endring og utvikling! 🙂


Legg igjen en kommentar

Føler du deg tynget av stress?

IMG_0431

Forleden dag var hodet mitt fullt av alt som jeg burde gjøre. Jeg skulle få besøk, og følte jeg måtte rydde og vaske først siden oppvasken hadde hopet seg opp og hybelkaninene truet med å tette støvsugeren. Men så hastet det kanskje mere med å lese meg opp til et møte jeg skulle ha, eller burde jeg heller ha gjort ferdig et prosjekt jeg har begynt på? Hva med selvangivelsen, og bilen som skulle vært på service? Dette, og «tusen» andre småting som jeg ellers ville ha ansett som fullt overkommelige, ble sammen med en siste lille ting, dråpen (bokstavelig talt) som fikk det til å renne over. Til min store forundring kjente jeg tårer renne nedover kinnene, samtidig som jeg tenkte at dette var da ikke ille at jeg burde gråte?

Hva var det som skjedde?

I ettertid ser jeg at hovedårsaken var alle «dersom – hvis at – tankene». Av en eller annen grunn ble alt flettet sammen til et salig kjør av tanker, og jeg fikk problemer med å velge og prioritere. Slik jeg så det da, ville et hvert valg gå ut over noe annet, og midt i denne suppen sto jeg.

Dette kan være et godt eksempel på hva som skjer når man står under press over tid:

En psykolog gikk rundt på scenen mens han fortalte publikum om stresshåndtering. Han løftet et glass vann, og spurte hvor mye de trodde det veide. Svaret han fikk var mellom 200 og 500 gram. Da sier han: Den totale vekt er likegyldig. Det kommer an på hvor lenge jeg holder det. Hvis jeg holder det 1 minutt, er det ikke noe problem.Hvis jeg holder det i en time, vil jeg få vondt i armen. Hvis jeg holder det en hel dag, vil armen bli følelsesløs og lammet. Uavhengig av hvor lenge jeg holder glasset, vil vekten ikke endres, men desto lengre jeg holder det, desto tyngre vil det føles. Vårt stress og bekymringer er som glasset. Tenk på tingene i kort tid, og de vil ikke ha noen betydning. Tenk på dem i litt lengre tid, og de vil begynne å gjøre vondt. Hvis du tenker på dem hele dagen, vil du føle deg lammet, og ute av stand til å gjøre noe som helst. Så moralen er: Husk å sette fra deg glasset!

Hva skulle jeg gjøre?

En gang fikk jeg et utrolig godt råd fra Anne ved Hedmark Hypnoterapi:

Brain dumping
Når du kjenner at det er mye i hodet og du er stresset; Sett deg alene og sett av minimum 20-50 minutter. Ha så en skriveblokk og en god penn. Skriv ned absolutt ALT som suser forbi inni hodet ditt. For eksempel:
Jeg må huske å kjøpe lyspærer, lurer på om han elsker meg, skulle ønske jeg snart kunne bli mer rolig, mente Nina egentlig at vi skulle dra på torsdag-eller var det fredag? Da jeg var liten, så hadde jeg en artig undulat, hva het han igjen? Må huske å ringe rørleggeren, hva er egentlig meningen med livet, har vi nok melk til i morgen…osv, osv.

Skriv ned ALT som kommer, helt til det blir tomt. Det er derfor du må sette av god tid, for i starten vil det være mye. Etterpå kan du se over det du har skrevet og stryke alt som ikke er viktig, og gjøre de tingene som kanskje er viktige. Anbefaler å gjøre øvelsen minst en eller to ganger i uken i starten til du får lettet på trykket.

Jeg måtte altså ta et skritt til siden, og betrakte meg selv og hva jeg gjorde. Jeg startet med å trekke pusten dypt, og kjenne at jeg slappet av og klarnet tankene. Jeg måtte finne pauseknappen på platen som surret og gikk i hodet mitt. Var det virkelig helt nødvendig å få gjort alle de tingene nå? Var det virkelig så ille om jeg valgte ut den ene oppgaven som lå nærmest i tid hva tidsfrist angikk? Jeg valgte å ta sjansen på at det ville gå helt fint å fokusere på bare én ting den dagen. Tiden fremover vil vise om det var et klokt valg, men denne ene dagen føltes det i alle fall vidunderlig befriende, og det ga meg ny energi 🙂