VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.

Advertisements


2 kommentarer

Å tale offentlig

Bilde

Å tale offentlig er for mange den ultimate skrekk. «Hva om noen synes jeg er kjedelig? Hva om jeg blir helt tom i hodet? Jeg kommer sikkert til å virke nervøs, og stemmen min vil skjelve. Alle vil forstå hvilken treskalle jeg er.» Du forestiller deg at du vil virke klossete og stamme når du begynner å snakke. Du regner med at folk i salen gjesper av kjedsomhet, og forsvinner ut bakdøren før du er ferdig. Eller du kan være redd for at folk vil avbryte deg og komme med vanskelige spørsmål som vil få deg til å virke tåpelig.

Hvis du er villig til å arbeide med det, kan du overvinne frykten for å tale offentlig. Du vil få det bedre med deg selv, du vil få muligheten til bedre karakterer på skolen, bli forfremmet på jobben, eller få muligheten til å finne en ny og mer givende jobb.

Det vanskelige første steget er å erkjenne forbindelsen mellom de negative tankene dine og det du føler. Du føler deg bekymret og fastlåst fordi du gir deg selv negative beskjeder. Når du skriver ned disse negative tankene, blir det lettere å se hvor forvrengte og destruktive de er. Siden det er du som har puttet disse skremmende tankene og fantasiene inn i hodet ditt, står det i din makt å bli kvitt dem også.

Du mener kanskje at du ikke burde bli nervøs, og blir fordømmende overfor deg selv. Trolig ville du ikke pålegge en venn slike strenge krav. Du ville kanskje si til din venn: «Det er helt i orden å føle seg nervøs. Alle gjør det.» Du kan gi deg den samme medfølelsen ved å gi deg selv det samme budskapet.

Du har kanskje innvendinger mot denne tilnærmingsmåten. Kanskje tenker du: «Men jeg stiller høyere krav til meg selv en  til andre. Jeg vil ikke si til meg selv at det er i orden å være nervøs. Da gir man jo opp!» Slike høye krav kan være urealistiske og nedbrytende. Du er øyensynlig redd for å tale offentlig, slik de fleste mennesker er, ellers ville du ikke ha lest dette 😉 Du kan komme til å føle deg mer avslappet hvis du senker kravene litt, og aksepterer det faktum at du er engstelig. Noen fortsetter kanskje å protestere: «En normal person føler seg kanskje litt nervøs, men jeg er stiv av skrekk, og det er ikke normalt!» Du føler deg kanskje stiv av skrekk fordi du betegner disse følelsene som «unormale». Hvis du istedetfor forteller deg selv at nervøsitet er normalt, vil du ikke føle deg så ydmyket av disse reaksjonene. Dette er «aksepteringens paradoks». Hvis du gjør motstand mot engstelsen, og du fastholder at du ikke burde føle deg nervøs, vil angsten din bli større. Hvis du derimot akseptere angsten, mister den makten over deg. Når du erstatter negative tanker med mer positive og realistiske, vil du ofte føle deg bedre.

Redselen kan gjøre det ubehagelig for deg, men den vil ikke hindre deg i å gjøre en god jobb hvis du ikke lar den få lov til det. En måte å bevise dette for seg selv på, er å lage en liste over alle de forskjellige måtene du tror nervøsiteten kan ødelegge for deg når du holder en tale. Sett at du er redd for å være så nervøs at du får jernteppe. En god løsning kunne være å lage et kort utkast av talen på et kort og holde det i hånden eller plassere det i talerstolen slik at du kan kikke på det hvis du mister tråden. Kokk på utkastet på kortet innimellom og snakk slik du gjør når du forteller om idéene dine til en venn. Dette vil få deg til å virke mer personlig og spontan.

Hvis du er redd for kritiske spørsmål eller bemerkninger til det du legger frem, er det noen gode råd du kan følge:

  • Du kan forberede og øve deg på dette ved å i forkant skrive ned vanskelige og kritiske spørsmål folk i salen kan komme til å stille, og så finne gode svar på disse. Øv deg gjerne sammen med en god venn eller kollega
  • Når du så eventuelt får spørsmålene under eller etter talen din; gi dem et oppriktig kompliment. Si noe positivt om idéene deres. Husk at folk som uttaler seg på en aggresiv, kritisk måte, ofte er usikre og ute etter anerkjennelse. Si f.eks: «Det er et svært viktig spørsmål. takk for at du spurte om det.» Hvis du sier dette på en oppriktig måte, vil de øyeblikkelig føle seg smigret, og du vil virke samarbeidsvillig og vennlig.
  • Hvis du baserer din selvrespekt på vellykkethet, vil du bli plaget av kontinuerlig engstelse og stress, for du vil alltid gå rundt og være redd for å mislykkes. Hvis selvrespekten er betingelsesløs, kan du lære av dine feil med medfølelse og respekt.
  • Istedetfor å bekymre deg om angsten og tenke at den er «dårlig», kan du tenke på den som en energikilde. bruk angsten til å krydre fremstillingen din. Istedenfor å kjempe mot angsten, kan du bruke energien til å styrke deg selv og fremføre budskapet ditt med overbevisning og utstråling.
  • Og til sist; husk at du taler til én og én person, og ikke en flokk 🙂

Kilde: David D. Burns


Legg igjen en kommentar

Hverdagsutfordringer

Usikkerhet og uro er ikke alltid proporsjonal med problemets størrelse. Det kan være små ting som får det til å murre i magen.

I disse dager er det høysesong for forkjølelse, influensa og omgangssyke. Dersom ditt barn er syk, har du som arbeidstakere rettigheter i forhold til dette. Selv om vi ønsker det beste for våre barn, så er det ikke alltid med lett hjerte man slår nummeret til sjefen for å si fra om at man må bli hjemme.

Er du en av disse som føler at fravær på grunn av sykdom er en stressfaktor? Vi lever i et samfunn der vi ønsker å yte og prestere. Enkelte har en arbeidsplass med stor konkurransedrift. Det kan være deadlines som skal rekkes, eller kanskje jobber du innen omsorg og føler at du burde ha vært på jobb.

Da kan det være på sin plass med en pep – talk med seg selv:

  • Flytt fokuset bevisst over på noe annet: Tenk at «dette er et riktig valg».
  • Beveg og rist på kroppen, dette gjør at den ekle følelsen forsvinner.
  • Ikke la skyldfølelsen ligge og gnage over lengre tid – det vil bare tappe deg for energi , og går gjerne utover både deg selv og barnet. Du har rett til å være hjemme når du har syke barn.

Prøv å glemme den dårlige samvittigheten for jobben, slik at du kan hygge deg sammen med barnet ditt. Nå har dere tid til å lese, lage kakao, legge puslespill, se en koselig film – eller bare prate om smått og stort. Både voksne og barn har godt av slike pusterom i en hverdag som ellers kan være ganske hektisk.

Father Checking Son's Forehead for Fever