VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


Legg igjen en kommentar

Kognitiv terapi reduserer angst

istock_000012143104xsmall1  I følge en artikkel i Sykepleien 9/13 får pasienter med unormal helseangst i forbindelse med sykehusbesøk mindre angst etter å ha fått mellom fem og ti sesjoner med kognitiv atferdsterapi av sykepleierne. Det viser en tre års undersøkelse fra Imperial College London.

Forskerne lot 219 pasienter få terapi mens 225 var i kontrollgruppen uten terapi. Etter et år fikk dobbelt så mange i terapigruppen normale angstnivå sammenlignet med gruppen som ikke fikk terapi. De hadde også ytterligere mindre angst etter seks måneder og to år.

Studien viste i tillegg at pasienter som fikk terapi av sykepleierne hadde større og raskere reduksjon av angst enn dem som fikk terapi av psykologstudenter (trainee pscychologist).

Mange spør meg hva jeg kan tilby gjennom VLS Lighthouse. Kognitiv terapi er et av de redskaper jeg benytter for å hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte deg i å mestre dine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for deg. Du hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.

Oftest startes dette samarbeidet på mitt kontor, men jeg har også mulighet til å være fleksibel og møte frykten sammen med deg der den er, enten det er i forhold til fobier, eller i møte med helsevesenet eller andre mennesker.

Ta kontakt i dag for endring og utvikling! 🙂


Legg igjen en kommentar

Føler du deg tynget av stress?

IMG_0431

Forleden dag var hodet mitt fullt av alt som jeg burde gjøre. Jeg skulle få besøk, og følte jeg måtte rydde og vaske først siden oppvasken hadde hopet seg opp og hybelkaninene truet med å tette støvsugeren. Men så hastet det kanskje mere med å lese meg opp til et møte jeg skulle ha, eller burde jeg heller ha gjort ferdig et prosjekt jeg har begynt på? Hva med selvangivelsen, og bilen som skulle vært på service? Dette, og «tusen» andre småting som jeg ellers ville ha ansett som fullt overkommelige, ble sammen med en siste lille ting, dråpen (bokstavelig talt) som fikk det til å renne over. Til min store forundring kjente jeg tårer renne nedover kinnene, samtidig som jeg tenkte at dette var da ikke ille at jeg burde gråte?

Hva var det som skjedde?

I ettertid ser jeg at hovedårsaken var alle «dersom – hvis at – tankene». Av en eller annen grunn ble alt flettet sammen til et salig kjør av tanker, og jeg fikk problemer med å velge og prioritere. Slik jeg så det da, ville et hvert valg gå ut over noe annet, og midt i denne suppen sto jeg.

Dette kan være et godt eksempel på hva som skjer når man står under press over tid:

En psykolog gikk rundt på scenen mens han fortalte publikum om stresshåndtering. Han løftet et glass vann, og spurte hvor mye de trodde det veide. Svaret han fikk var mellom 200 og 500 gram. Da sier han: Den totale vekt er likegyldig. Det kommer an på hvor lenge jeg holder det. Hvis jeg holder det 1 minutt, er det ikke noe problem.Hvis jeg holder det i en time, vil jeg få vondt i armen. Hvis jeg holder det en hel dag, vil armen bli følelsesløs og lammet. Uavhengig av hvor lenge jeg holder glasset, vil vekten ikke endres, men desto lengre jeg holder det, desto tyngre vil det føles. Vårt stress og bekymringer er som glasset. Tenk på tingene i kort tid, og de vil ikke ha noen betydning. Tenk på dem i litt lengre tid, og de vil begynne å gjøre vondt. Hvis du tenker på dem hele dagen, vil du føle deg lammet, og ute av stand til å gjøre noe som helst. Så moralen er: Husk å sette fra deg glasset!

Hva skulle jeg gjøre?

En gang fikk jeg et utrolig godt råd fra Anne ved Hedmark Hypnoterapi:

Brain dumping
Når du kjenner at det er mye i hodet og du er stresset; Sett deg alene og sett av minimum 20-50 minutter. Ha så en skriveblokk og en god penn. Skriv ned absolutt ALT som suser forbi inni hodet ditt. For eksempel:
Jeg må huske å kjøpe lyspærer, lurer på om han elsker meg, skulle ønske jeg snart kunne bli mer rolig, mente Nina egentlig at vi skulle dra på torsdag-eller var det fredag? Da jeg var liten, så hadde jeg en artig undulat, hva het han igjen? Må huske å ringe rørleggeren, hva er egentlig meningen med livet, har vi nok melk til i morgen…osv, osv.

Skriv ned ALT som kommer, helt til det blir tomt. Det er derfor du må sette av god tid, for i starten vil det være mye. Etterpå kan du se over det du har skrevet og stryke alt som ikke er viktig, og gjøre de tingene som kanskje er viktige. Anbefaler å gjøre øvelsen minst en eller to ganger i uken i starten til du får lettet på trykket.

Jeg måtte altså ta et skritt til siden, og betrakte meg selv og hva jeg gjorde. Jeg startet med å trekke pusten dypt, og kjenne at jeg slappet av og klarnet tankene. Jeg måtte finne pauseknappen på platen som surret og gikk i hodet mitt. Var det virkelig helt nødvendig å få gjort alle de tingene nå? Var det virkelig så ille om jeg valgte ut den ene oppgaven som lå nærmest i tid hva tidsfrist angikk? Jeg valgte å ta sjansen på at det ville gå helt fint å fokusere på bare én ting den dagen. Tiden fremover vil vise om det var et klokt valg, men denne ene dagen føltes det i alle fall vidunderlig befriende, og det ga meg ny energi 🙂


2 kommentarer

Å tale offentlig

Bilde

Å tale offentlig er for mange den ultimate skrekk. «Hva om noen synes jeg er kjedelig? Hva om jeg blir helt tom i hodet? Jeg kommer sikkert til å virke nervøs, og stemmen min vil skjelve. Alle vil forstå hvilken treskalle jeg er.» Du forestiller deg at du vil virke klossete og stamme når du begynner å snakke. Du regner med at folk i salen gjesper av kjedsomhet, og forsvinner ut bakdøren før du er ferdig. Eller du kan være redd for at folk vil avbryte deg og komme med vanskelige spørsmål som vil få deg til å virke tåpelig.

Hvis du er villig til å arbeide med det, kan du overvinne frykten for å tale offentlig. Du vil få det bedre med deg selv, du vil få muligheten til bedre karakterer på skolen, bli forfremmet på jobben, eller få muligheten til å finne en ny og mer givende jobb.

Det vanskelige første steget er å erkjenne forbindelsen mellom de negative tankene dine og det du føler. Du føler deg bekymret og fastlåst fordi du gir deg selv negative beskjeder. Når du skriver ned disse negative tankene, blir det lettere å se hvor forvrengte og destruktive de er. Siden det er du som har puttet disse skremmende tankene og fantasiene inn i hodet ditt, står det i din makt å bli kvitt dem også.

Du mener kanskje at du ikke burde bli nervøs, og blir fordømmende overfor deg selv. Trolig ville du ikke pålegge en venn slike strenge krav. Du ville kanskje si til din venn: «Det er helt i orden å føle seg nervøs. Alle gjør det.» Du kan gi deg den samme medfølelsen ved å gi deg selv det samme budskapet.

Du har kanskje innvendinger mot denne tilnærmingsmåten. Kanskje tenker du: «Men jeg stiller høyere krav til meg selv en  til andre. Jeg vil ikke si til meg selv at det er i orden å være nervøs. Da gir man jo opp!» Slike høye krav kan være urealistiske og nedbrytende. Du er øyensynlig redd for å tale offentlig, slik de fleste mennesker er, ellers ville du ikke ha lest dette 😉 Du kan komme til å føle deg mer avslappet hvis du senker kravene litt, og aksepterer det faktum at du er engstelig. Noen fortsetter kanskje å protestere: «En normal person føler seg kanskje litt nervøs, men jeg er stiv av skrekk, og det er ikke normalt!» Du føler deg kanskje stiv av skrekk fordi du betegner disse følelsene som «unormale». Hvis du istedetfor forteller deg selv at nervøsitet er normalt, vil du ikke føle deg så ydmyket av disse reaksjonene. Dette er «aksepteringens paradoks». Hvis du gjør motstand mot engstelsen, og du fastholder at du ikke burde føle deg nervøs, vil angsten din bli større. Hvis du derimot akseptere angsten, mister den makten over deg. Når du erstatter negative tanker med mer positive og realistiske, vil du ofte føle deg bedre.

Redselen kan gjøre det ubehagelig for deg, men den vil ikke hindre deg i å gjøre en god jobb hvis du ikke lar den få lov til det. En måte å bevise dette for seg selv på, er å lage en liste over alle de forskjellige måtene du tror nervøsiteten kan ødelegge for deg når du holder en tale. Sett at du er redd for å være så nervøs at du får jernteppe. En god løsning kunne være å lage et kort utkast av talen på et kort og holde det i hånden eller plassere det i talerstolen slik at du kan kikke på det hvis du mister tråden. Kokk på utkastet på kortet innimellom og snakk slik du gjør når du forteller om idéene dine til en venn. Dette vil få deg til å virke mer personlig og spontan.

Hvis du er redd for kritiske spørsmål eller bemerkninger til det du legger frem, er det noen gode råd du kan følge:

  • Du kan forberede og øve deg på dette ved å i forkant skrive ned vanskelige og kritiske spørsmål folk i salen kan komme til å stille, og så finne gode svar på disse. Øv deg gjerne sammen med en god venn eller kollega
  • Når du så eventuelt får spørsmålene under eller etter talen din; gi dem et oppriktig kompliment. Si noe positivt om idéene deres. Husk at folk som uttaler seg på en aggresiv, kritisk måte, ofte er usikre og ute etter anerkjennelse. Si f.eks: «Det er et svært viktig spørsmål. takk for at du spurte om det.» Hvis du sier dette på en oppriktig måte, vil de øyeblikkelig føle seg smigret, og du vil virke samarbeidsvillig og vennlig.
  • Hvis du baserer din selvrespekt på vellykkethet, vil du bli plaget av kontinuerlig engstelse og stress, for du vil alltid gå rundt og være redd for å mislykkes. Hvis selvrespekten er betingelsesløs, kan du lære av dine feil med medfølelse og respekt.
  • Istedetfor å bekymre deg om angsten og tenke at den er «dårlig», kan du tenke på den som en energikilde. bruk angsten til å krydre fremstillingen din. Istedenfor å kjempe mot angsten, kan du bruke energien til å styrke deg selv og fremføre budskapet ditt med overbevisning og utstråling.
  • Og til sist; husk at du taler til én og én person, og ikke en flokk 🙂

Kilde: David D. Burns


Legg igjen en kommentar

Visste du at jeg bygger kontor? :-)

I dag er tilbudet mitt at jeg kommer hjem til deg, men på sikt vil du kunne komme til mitt lyse og trivelige kontor. Der kan vi snakke uforstyrret, og sammen legge strategier for hvordan DITT liv skal bli slik DU ønsker det 🙂

I skrivende stund er det vegger som settes opp. Jeg er så heldig å ha en god hjelper som veileder og støtter underveis, for dette er noe jeg ikke har erfaring med fra før. Det er kjempespennende å utfordre seg selv, og jeg blir så motivert av tanken på hva du vil synes når du kommer til konsultasjon første gang!

Mye gjenstår ennå, men jeg har allerede kontorrekvisita klar. Jeg er bare bittelitt utålmodig 😉

pizap.com13612536449191


Legg igjen en kommentar

Misunnelse

Har du noen gang følt at dette er dagen med stor D, der alt klaffer og du bare smiler, for så å møte et menneske som tar gleden i fra deg kun ved et blikk eller en kommentar? Etterpå blir du sittende igjen med mange spørsmål om hva det var som fikk denne personen til å ta gleden fra deg.

Bilde

Én årsak kan være misunnelse. De beste av oss, selv de mest raffinerte og vellykkede, har møtt denne følelsen flere ganger. Noen mener misunnelse er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Dette øker følelsen av savn i sinnet til den person som nettopp foretar den aktuelle sammenligningen. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i. Misunnelse er ofte kjernen i uvennskap i familier og mellom venner.

 Bilde

Hvordan håndterer du misunnelsen? Lar du denne andre få lov til å ødelegge for deg resten av dagen, eller lar du deg motivere til å lyse opp dagen enda sterkere? Svarer du med samme mynt har du bare nedgradert deg til den misunneliges nivå, og problemet forverres. La være å angripe, eller gå inn i konfrontasjon med vedkommende. Da vil den misunnelige bare bli enda mer desperat og sjalu. Vær heller vennlig og tålmodig, uansett hvor utfordrende det kan være. På den måten kan du oppleve at du blir et forbilde for den misunnelige.

 Bilde

Løft blikket og smil til verden med stolthet 🙂


3 kommentarer

Au!

«Nytt år, nye muligheter» tenkte jeg, og gjøv løs på ting jeg ikke kan. Vinkelsliper, skrutrekker, og diverse andre duppeditter ble hentet frem og testet ut. Utfallet ble en vond finger 😦IMG_2824

Mennesker handler ulikt på utfordringer. Enkelte unngår dem, andre hopper i det. Hva er fordeler og ulemper ved de to strategiene?

Den som unngår utfordringer, unngår å tape ansikt, unngår å gjøre tapper, men mister også muligheten til å oppleve at de overrasker seg selv (og andre?) med å faktisk få det til!

Hva med de mennesker som velger å ta sjansen, de som velger utfordringen?

Vel, et kikk på bildet, så ser man at det tilsynelatende ikke alltid blir problemfritt 😉 Likevel viser historien at det kan lønne seg å forsøke. Visste du at f.eks utviklingen av penicillinet var resultatet av et feilslått eksperiment?

Hva kan vi lære av dette?

Mestring er en persons evne til å håndtere livshendelser, situasjoner og påkjenninger. Mestringsevnen henger nært sammen med evnen til teoretisk og emosjonell problemløsning generelt, og er delvis genetisk bestemt. Men mestring kan i stor grad læres gjennom teori, og ikke minst gjennom erfaring. Erfaring får man gjennom både å øve og prøve.

Hvordan gikk det med prosjektet mitt?

Etter å ha kjølt ned fingeren min og tatt en liten sjekk på at både negl og fingertupp fortsatt var på plass, fortsatte jeg. I utgangspunktet var dette et prosjekt jeg hadde utsatt i lengre tid fordi jeg gruet meg til å begynne, og jeg har ikke tall på alle unnskyldningene jeg hadde overfor meg selv for ikke å sette i gang. Nå, derimot, hadde jeg begynt å kjenne iveren etter å fullføre. Prosjektet mitt tok form, og jeg ville se det ferdig!

Tror du jeg fikk det til?

Det gjorde jeg! Ja, jeg ser at alt ikke er i vater eller står til noen form for mesterbrev, men jeg fullførte! En vond finger, men mange erfaringer og et stolt hjerte rikere 😀

IMG_0225