VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.


Legg igjen en kommentar

Optimist eller realist?

Jeg er så heldig at jeg ofte får høre hvor positiv jeg er, og at mennesker rundt meg har et inntrykk av at jeg mestrer det meste. «Dette fikser vel du, Vibeke!» kan de si, og ser ut til at de faktisk mener det.

Dette er selvfølgelig flotte kommentarer og komplimenter som jeg gjerne vil yte rettferdighet 🙂

Samtidig er det viktig for meg å si at jeg også har dager der jeg er sliten og lei, dager der jeg gråter, eller dager der jeg kan være urimelig mot dem som står meg nærmest. Med andre ord; jeg har dager der jeg er et helt menneskelig, på godt og vondt.

Når det er sagt, så har de rundt meg rett i noe av det de sier. Når jeg møter utfordringer så ser jeg løsninger, og det er mye takket være min kjennskap til kognitiv– og metakognitiv terapi. Dette er utrolig nyttige verktøy!

Kognitiv terapi blir noen ganger misforstått som en overdreven positivitet til alt og alle. Dette stemmer ikke. Kognitiv terapi gir deg et realistisk bilde av hendelser, situasjoner, tanker og følelser. Gjennom ABC – modellen blir dine tanker og holdninger godt kartlagt. I stedet for å bli handlingslammet når livet gir deg en «trøkk», så ser du muligheter og sammenhenger som kan hjelpe deg videre!

Dette fungerer for meg, og det fungerer for dem jeg er så privilegert å bli kjent med gjennom Lighthouse. Faktisk er gjennomsnittlig antall konsultasjoner to timer!

Er du nysgjerrig på hva du og jeg kan få til sammen? Kontakt meg i dag, så finner vi det ut 😉

PS: Beate, tusen takk for at du delte dette herlige bildet med meg!

10006955_10152415108255739_8047196582305203739_n


Legg igjen en kommentar

Positive selvinstruksjoner

Hvis du er av dem som blir utrolig nervøs i enkelte situasjoner, kan det være vanskelig å tenke klart. Da kan det være nyttig å lage seg små lapper eller kort, der du har skrevet opp positive selvinstruksjoner. Dette vil gi deg en følelse av kontroll i krevende situasjoner.

Positive selvinstruksjoner er ikke det samme som å tenke positivt. Urealistisk positiv tenkning, for eksempel å si til seg selv «nå går det helt fint bare jeg tar meg sammen», er ofte med på å øke nervøsiteten. Når vi er i en situasjon vi har lært oss å frykte, blir vi redde uansett.

Gode positive selvinstruksjoner er derfor:

  • realistiske, de forutsetter at det vil bli ubehagelig
  • konkrete, de er knyttet til situasjonen man faktisk er i
  • praktiske, de inneholder råd om hva man skal gjøre

Tenk i gjennom hva som er dine situasjoner, og hvilke råd du vil gi til deg selv i en slik situasjon.

I boka «Den indre samtalen», beskriver Berge og Repål et eksempel om Agnar, som har angst for å gå i butikken, og som har laget følgende selvinstruksjon:

«Jeg vet at dette vil bli ubehagelig, men jeg regner med at jeg skal klare å handle det jeg skal ha. Det kan være at jeg får hjertebank og at pusten øker, men jeg vil ikke skynde meg. Dersom angsten skulle ta overhånd, vil jeg sette meg ned borte ved avdelingen for utfylling av tippelapper. Når angsten så gir seg noe, vil jeg fullføre innkjøpene»

Dette eksempelet er et fint utgangspunkt også om du ikke har angst, men er mer nervøs for å holde en tale, gjøre noe du ikke er komfortabel med, eller andre situasjoner der du vet at du kan bli veldig nervøs og usikker.

Lykke til!

Sticky_notes_on_the_wall_of_the_Wikimedia_Foundation_office,_2010-10-26


2 kommentarer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet har mange positive effekter:

  • Mindre angst og depresjon
  • Gir bedre selvbilde og selvtillit
  • Bedre søvn
  • Økt følelse av mestring
  • Bedre sosial funksjon
  • Bedre livskvalitet
  • Sosialt fellesskap
  • Kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser
  • Påvirker humøret
  • Gir energi
  • Reduserer stress
  • Bedrer forhold til egen kropp

Mange opplever å få psykiske problemer i løpet av livet. Effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert. Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer den fysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer.

Den første halvtimen i aktivitet teller mest for din mentale helse:

– Vi vet at fysisk aktivitet har stor effekt for vår mentale helse, men den beste nyheten for mange er kanskje at den største helsegevinsten kommer i løpet av den første halvtimen. Det sier professor og psykiater Egil W. Martinsen ved Aker universitetssykehus.Martinsen har i mer enn 25 år brukt fysisk aktivitet som en del av behandlingen av så vel lette som tyngre psykiske problemer, og undersøkt hva sykkelen, soppturen eller joggeskoene kan gjøre for sinnet vårt.
– Det er nesten for godt til å være sant. Kanskje er det derfor vi har så lett for å undervurdere det du selv kan gjøre for din mentale helse, sier Martinsen.
Den viktige halvtimen i aktivitet kan gjerne deles opp i mindre bolker, for eksempel med å gå to eller tre raske turer i løpet av dagen. Det gjør du enkelt ved å la bilen stå når du går på butikken eller hoppe av bussen noen stopp før du er hjemme.
 – Her gjelder ikke prinsippet om at det må være vondt for å virke. Det beste er hvis du klarer å gjøre aktiviteten til en del av hverdagen, og ikke til et skippertak ved de store anledningene, sier Martinsen.

Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god mental helse :

Én av de vanligste psykologiske forklaringene finnes i den kognitive teorien, som sier at endret atferd på sikt kan endre tankene og følelsene. Ifølge denne teorien oppstår den positive effekten når treningen får tankene over på noe annet.
Treningen gir også positive forsterkninger etter hvert som du når mål og merker at treningen blir mindre anstrengende. Fysisk aktivitet påvirker også nivået på de såkalte gladstoffene i blodet, som for eksempel endorfin og dopamin.

Fem aktive steg for en bedre psykisk helse:

1. Start lett og velg en aktivitet du liker
Jakt på mulighetene for å tilpasse aktiviteten til hverdagen din: Måk snø, gå trapper og spaser til butikken.
2. Lær deg hvordan fysisk aktivitet virker på kroppen
Fysisk aktivitet gir de samme effektene på kroppen som noen typer angst: Hjertebank, høy puls og svette. Når du vet det, trenger du ikke frykte aktiviteten.
3. Finn en lystbetont aktivitet
En psykisk sykdom påvirker både tankene, følelsene og atferden din. Hvis du starter med en lystbetont atferd, kan følelsene og tankene følge på.
4. Gjør aktiviteten sosial
Ensomhet er et generelt trekk hos mange med et psykisk problem. Fysisk aktivitet kan snu også dette.
5. Involver nettverket ditt
Mange rundt deg lurer på hva de kan gjøre for å hjelpe. En tur i skogen kan være et godt svar!
IMG_0411


2 kommentarer

Visste du at kognitiv terapi er et nyttig supplement ved somatiske lidelser?

Et eksempel er kronisk utmattelsessyndrom/ME. Kognitiv terapi kan bidra til mestring av symptomer og til økt livskvalitet.

De underliggende årsakene til kronisk utmattelsessyndrom/ME er uavklarte, men tilstanden kan trolig utløses av ulike typer traumer, som langvarige infeksjoner, vaksiner og fysiske traumer, gjerne i kombinasjon med stressbelastning og emosjonelle påkjenninger. Slike episoder kan også være starten på en langvarig forverring. Noen ganger debuterer vanskene uten kjent utløsende årsak. Arvelige forhold kan disponere, og både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan påvirke sykdomsforløpet.

Kliniske studier viser at kognitiv terapi og gradert treningsterapi foreløpig er de eneste behandlingsformene som har dokumentert effekt, både for ungdom og voksne. Det er hittil ingen sikre holdepunkter for at medikamentell behandling har effekt, og virkningen av kosttilskudd og alternativ behandling er usikker.

Det er viktig å understreke at kognitiv terapi er virksom for noen, men ikke alle, dokumentasjonsstyrken er moderat, og ingen studier har vært gjort med sengeliggende pasienter. Det er altså grunn til å være nøktern og realistisk. Kognitiv terapi er et hjelpemiddel til symptommestring, økning av aktivitetsnivå, problemløsning og styrket livskvalitet. Kognitiv terapi er anbefalt behandling i nasjonale retningslinjer.

Årsaker til kronisk utmattelsessyndrom/ME kan deles inn i sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer. Kognitiv terapi retter seg mot de sistnevnte faktorene, de onde sirklene som bidrar til at utmattelsen blir kronisk, og målet er mestring og økt livskvalitet.

Kognitiv terapi er en anerkjent supplerende behandlingsform ved en rekke kroniske somatiske sykdommer, og er en hovedtilnærming ved kroniske smertetilstander og ved kroniske søvnproblemer. Psykoterapi kan ikke kurere kroniske somatiske sykdommer, men kognitiv terapi kan være et nyttig supplement i behandling ved å bidra med mestringsstrategier og forebygging av eller hjelp med sekundære plager som utmattelse, depresjon og angst.

Kognitiv terapi setter «den gylne middelvei» som rettesnor for å komme tilbake til normalt aktivitetsnivå. De som jobber for mye, må lære å sette grenser for seg selv, mens de som overhviler, lærer at det er naturlig at symptomene øker mens man trener seg opp – å føle seg sliten etter trening er normalt og ikke tegn på forverring av tilstanden.

Kilde: «Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME«. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 9, 2009, side 828-836

Som behandler vil jeg lytte til hva som er din erfaring fra tidligere utprøvde tiltak, og sammen med deg finne løsninger som er overkommelige, akseptable, og gjennomførbare for deg. Jeg har stor grad av fleksibilitet, slik at på dager der du kanskje synes det er tungt eller vanskelig å komme til meg, kan jeg komme til deg, og på dager med mer energi kan vi ta samtalene på mitt kontor eller ute i naturen.

Har du spørsmål, ta kontakt via denne linken her.

pizap.com13941205543361


2 kommentarer

Lidenskap har mange ansikter

Det å ha en lidenskap er utrolig viktig for vår mentale helse! En lidenskap kan være en avledende trøst når livet butter i mot, eller den kan være det som gjør livet ekstra godt å leve 🙂

Lidenskaper kommer i alle former og fasonger. Noen er, som Yvonne, lidenskapelig glad i sjokolade (her kan du lese om hvorfor), andre i vin og god mat. Kanskje er du lidenskapelig opptatt av kjæresten eller barna dine? Eller kanskje er du mest opptatt av gode bøker, fine biler, trening, eller naturopplevelser. Én ting er sikkert; det finnes en lidenskap for alle, og det er følelsen den gir deg som er det essensielle. Tenk hvor godt det er å kunne koble av med noe du blir helt oppslukt av, når du kjenner at kroppen verker etter stressfylte dager. Eller hvordan det kribler i kroppen når det lykkebringende endorfinet brer seg i kroppen fordi du akkurat der og da bare er opptatt av din lidenskap.

Selv bare eeeelsker jeg duppeditter! Jeg har mye annet som også gir meg glede, men å kunne plukke, trykke, se og ta på duppeditter gjør at jeg grenser til å hyperventilere…he,he. I dag var jeg innom Clas Ohlson (takk for god service!), og kom ut med dette:

Bilde

Kanskje ikke noe som er viktig for verdensfreden eller andre store hendelser, men selvfølgelig «superduperviktig» for både VLS Lighthouse og mitt engasjement i Ammehjelpen😉

Adapteren (du kan lese mer om den her) fant jeg ut at jeg måtte ha, etter at jeg gikk over fra iPhone 4 til iPhone 5s. Jeg bruker iZettles betalingsterminal for mobil, og nå passet brått ikke den jeg hadde. (Er iZettle ukjent for deg? Da kan du lese mer her. Det er helt genialt, og utrolig enkelt! Trygg betalingsløsning for deg som kunde er det også).

Kabelen har vist seg nødvendig, siden jeg jobber mye mer via mobil enn via pc. iPhone har god batterikapasitet, men det er da grenser for hva et batteri skal makte. Ladekabel følger med alle epleprodukter, men de er jo så korte! De fungerer for meg, bare når jeg lader i bilen. Årsaken er at jeg er alt for ivrig til at jeg orker å vente til den er ferdigladet. Det har resultert i at jeg har sittet på gulvet, hengt over armlenet på sofaen, eller gjort andre akrobatiske krumspring for å få utført det jeg skulle. Derfor var gleden stor da jeg fant en 3 m lang kabel på Clas Ohlson, og selvfølgelig måtte den være Ducatirød! (Oh, Ducati er en av mine andre lidenskaper *blirblankiøya*)

Nå lurer du kanskje på hva jeg skal med lyslisten? Forklaring følger: Jeg er av den oppfatning at et kontor ikke skal være helt nakent og sterilt, derfor har jeg satt av plass for utstilling av produkter som lokale kunstnere lager. (Ta gjerne kontakt om du har et vakkert produkt du vil ha utstilt/til salgs hos meg. Akkurat nå er det Berit Ryes bilder (her kan du se noen av dem) som pryder kontoret, og jeg eksperimenterer med lyssetting for å få dem til å komme til sin rett. Bildene er til salgs, og du er hjertelig velkommen til å ta deg en tur og se på dem!

Dette var litt om Lighthouse, og litt om mine lidenskaper. Hva er det som får DEG til å komme i flytsonen, din egen boble, eller som får hjertet til å pumpe litt ekstra? 🙂


Legg igjen en kommentar

Små barn, store gleder

…store «barn», større gleder! 😀

Jeg holder på med videreutdanning i psykisk helsearbeid, og i den anledning har jeg i 7 uker jobbet med et prosjekt om metakognitiv terapi. Jeg ble spurt om jeg ville holde et fremlegg om dette for de andre elevene, og det var en utfordring jeg ikke kunne si nei til!

Jeg var litt spent på mottakelsen. Metakogntiv terapi er ikke det enkleste jeg har måtte sette meg inn i, og jeg var spent på om jeg ville klare å formidle innholdet og arbeidsmetoden min på en forståelig måte.

Heldigvis ble fremlegget svært godt mottatt, og flere fra både 1. – og 2. linjetjenesten ønsker at jeg skal holde internundervisning hos dem.

Dette gledet meg stort, og ekstra stas var det da jeg neste dag fikk denne:

1467361_10153498721015456_1557595124_n Hva er det de sier? «Vern om dine favoritter«? Jeg klarte å vente med å åpne den…i ca 50  sekunder, og så stupte jeg ned i posen 😀 IMG_2705

Ha en fin dag!