VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.


Legg igjen en kommentar

Optimist eller realist?

Jeg er så heldig at jeg ofte får høre hvor positiv jeg er, og at mennesker rundt meg har et inntrykk av at jeg mestrer det meste. «Dette fikser vel du, Vibeke!» kan de si, og ser ut til at de faktisk mener det.

Dette er selvfølgelig flotte kommentarer og komplimenter som jeg gjerne vil yte rettferdighet 🙂

Samtidig er det viktig for meg å si at jeg også har dager der jeg er sliten og lei, dager der jeg gråter, eller dager der jeg kan være urimelig mot dem som står meg nærmest. Med andre ord; jeg har dager der jeg er et helt menneskelig, på godt og vondt.

Når det er sagt, så har de rundt meg rett i noe av det de sier. Når jeg møter utfordringer så ser jeg løsninger, og det er mye takket være min kjennskap til kognitiv– og metakognitiv terapi. Dette er utrolig nyttige verktøy!

Kognitiv terapi blir noen ganger misforstått som en overdreven positivitet til alt og alle. Dette stemmer ikke. Kognitiv terapi gir deg et realistisk bilde av hendelser, situasjoner, tanker og følelser. Gjennom ABC – modellen blir dine tanker og holdninger godt kartlagt. I stedet for å bli handlingslammet når livet gir deg en «trøkk», så ser du muligheter og sammenhenger som kan hjelpe deg videre!

Dette fungerer for meg, og det fungerer for dem jeg er så privilegert å bli kjent med gjennom Lighthouse. Faktisk er gjennomsnittlig antall konsultasjoner to timer!

Er du nysgjerrig på hva du og jeg kan få til sammen? Kontakt meg i dag, så finner vi det ut 😉

PS: Beate, tusen takk for at du delte dette herlige bildet med meg!

10006955_10152415108255739_8047196582305203739_n


2 kommentarer

Visste du at kognitiv terapi er et nyttig supplement ved somatiske lidelser?

Et eksempel er kronisk utmattelsessyndrom/ME. Kognitiv terapi kan bidra til mestring av symptomer og til økt livskvalitet.

De underliggende årsakene til kronisk utmattelsessyndrom/ME er uavklarte, men tilstanden kan trolig utløses av ulike typer traumer, som langvarige infeksjoner, vaksiner og fysiske traumer, gjerne i kombinasjon med stressbelastning og emosjonelle påkjenninger. Slike episoder kan også være starten på en langvarig forverring. Noen ganger debuterer vanskene uten kjent utløsende årsak. Arvelige forhold kan disponere, og både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan påvirke sykdomsforløpet.

Kliniske studier viser at kognitiv terapi og gradert treningsterapi foreløpig er de eneste behandlingsformene som har dokumentert effekt, både for ungdom og voksne. Det er hittil ingen sikre holdepunkter for at medikamentell behandling har effekt, og virkningen av kosttilskudd og alternativ behandling er usikker.

Det er viktig å understreke at kognitiv terapi er virksom for noen, men ikke alle, dokumentasjonsstyrken er moderat, og ingen studier har vært gjort med sengeliggende pasienter. Det er altså grunn til å være nøktern og realistisk. Kognitiv terapi er et hjelpemiddel til symptommestring, økning av aktivitetsnivå, problemløsning og styrket livskvalitet. Kognitiv terapi er anbefalt behandling i nasjonale retningslinjer.

Årsaker til kronisk utmattelsessyndrom/ME kan deles inn i sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer. Kognitiv terapi retter seg mot de sistnevnte faktorene, de onde sirklene som bidrar til at utmattelsen blir kronisk, og målet er mestring og økt livskvalitet.

Kognitiv terapi er en anerkjent supplerende behandlingsform ved en rekke kroniske somatiske sykdommer, og er en hovedtilnærming ved kroniske smertetilstander og ved kroniske søvnproblemer. Psykoterapi kan ikke kurere kroniske somatiske sykdommer, men kognitiv terapi kan være et nyttig supplement i behandling ved å bidra med mestringsstrategier og forebygging av eller hjelp med sekundære plager som utmattelse, depresjon og angst.

Kognitiv terapi setter «den gylne middelvei» som rettesnor for å komme tilbake til normalt aktivitetsnivå. De som jobber for mye, må lære å sette grenser for seg selv, mens de som overhviler, lærer at det er naturlig at symptomene øker mens man trener seg opp – å føle seg sliten etter trening er normalt og ikke tegn på forverring av tilstanden.

Kilde: «Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME«. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 9, 2009, side 828-836

Som behandler vil jeg lytte til hva som er din erfaring fra tidligere utprøvde tiltak, og sammen med deg finne løsninger som er overkommelige, akseptable, og gjennomførbare for deg. Jeg har stor grad av fleksibilitet, slik at på dager der du kanskje synes det er tungt eller vanskelig å komme til meg, kan jeg komme til deg, og på dager med mer energi kan vi ta samtalene på mitt kontor eller ute i naturen.

Har du spørsmål, ta kontakt via denne linken her.

pizap.com13941205543361


2 kommentarer

ME TIME!

I dag leste jeg et blogginnlegg om Ingunn, som sier hun blir et monster uten alenetid. Hun skriver:

«Den største forandringen i livet mitt etter at jeg ble mamma er nettopp dette med tid. Jeg får gjort mer enn noen gang, men det er andre ting enn jeg gjorde før. Sene kvelder på puben, lange, gode samtaler med venninner eller en kveld på sofaen med en god bok er byttet ut med trilleturer, lek på gulvet og mating, mating og mating. Det har jeg ingenting i mot, men det er èn ting som jeg merker at jeg er nødt til å ta meg tid til igjen, og det er alenetid.»

Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Dette med å føle seg flink og dyktig, med en god evne til å få unna gjøremål og «burdeting», men samtidig kjenne på at noe mangler og at man begynner å irritere seg over bagateller eller bli en versjon av seg selv som man ikke liker.

Noe av det beste jeg kan gjøre, og som er min ypperste mentalhygiene og humøroppkvikker, er å ta ned visiret og dra avgårde når anledningen byr seg. Bak visiret kan jeg smile, le, gruble, legge planer, meditere, eller rett og slett bare sanse ❤

Image

Mener du at alenetid er viktig, og hva er i så fall alenetid for deg? 🙂

Om å si farvel…

6 kommentarer

Om å si farvel...

Jeg ble født inn i denne verden som lillesøster.

Som søsken flest, er minnene delte om vårt søskenforhold. Noen ganger beundret jeg ham grenseløst, og jeg husker hvor tålmodig han var da han lærte meg å plystre, eller da vi suste avgårde på hans Apachesykkel. Andre ganger synes jeg han var en stur dust, fordi han gjorde alt for å riste meg av seg når han og kompisene ville gjøre sprell uten den irriterende lillesøsteren på slep 😉

Med årene ble vi mer og mer ulik gjennom våre livsvalg, og det var stunder der jeg virkelig ønsket ham dit pepper´n gror. Jeg synes han var til tider utrolig egoistisk, og ga mine foreldre unødig mange bekymringer. I sene nattetimer kunne han likevel si at han var glad i meg, men jeg klarte ikke å si det samme tilbake. Jeg hadde mye å lære om raushet…

Min dyrekjøpte lærdom kom for noen år siden. Vi hadde vært på en hyggelig familiesamling og overnattet på samme hotell. Neste morgen måtte jeg dra tidlig hjem, og det var bare halvhjertet jeg banket på døren hans for å si farvel. Jeg kjente ham godt nok til å vite at dette ikke var nok til å vekke ham, men gjorde ikke større anstrengelser for å få respons. Jeg ville jo aller helst dra fortest mulig, og det var ikke SÅ viktig for meg å snakke med ham.

Mitt reisefølge spurte da jeg kom i bilen, om jeg ikke burde ha vekket ham. Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet, og det var nok derfor jeg svarte «man kan ikke gå rundt og tro at noe galt kan skje hele tiden».

Hva visste jeg om at jeg hadde sett min bror for siste gang…

Tre dager senere fikk jeg en telefon som fortsatt kan kjennes fysisk når jeg tenker på det.

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skulle fortelle dette, for det er unektelig svært personlig, så hvorfor deler jeg dette med deg? Det er flere grunner til det:

Jeg valgte dagen i dag, fordi dette er min brors bursdag, og tankene naturlig nok kommer på slike dager. Jeg har bevisst valgt å fokusere på hans fødsels- og ikke hans dødsdag. Jeg vil huske hans liv og hva han var for meg som storebror, heller enn å hvert år sørge over den dagen vi mistet ham.

En annen årsak er at da jeg var barn, lærte jeg at man aldri skal gå til sengs med sinne. Man skal alltid skvære opp før dagen er omme, om man har hatt en krangel eller uenighet med noen. Dette fordi man aldri vet hva morgendagen bringer. Jeg hadde heldigvis ikke kranglet med min bror, men min smålighet førte til at jeg aldri fikk sagt farvel.

Gjør ikke alle feil selv, men lær av andres.
Ta vare på dem du har rundt deg…hver dag ❤


Legg igjen en kommentar

Tilgivelse

283714_414051405299631_975275089_n Har du noen gang såret noen, uten å egentlig ville det? Det har jeg. Det fremkaller alle de ekle følelsene som skam, skyld, tristhet, og kanskje sinne rettet mot deg selv. Hvis den du sårer i tillegg står deg nær, kan det føles som om man ikke er verdig tilgivelse.

Det sier seg selv at dette ikke er særlig oppbyggende. Så hva skal man gjøre, når skaden allerede har skjedd? For det første bør man være raus med seg selv. Godta at mennesker gjør feil, også du. For meg er dette et stadig pågående prosjekt. Jeg vil jo så gjerne gjøre det rette, alltid! Slik er ikke virkeligheten. Vi mennesker prøver og feiler, og det er det læring baserer seg på.

Dette er enklere å godta når det bare går utover en selv. Når man har såret noen med sine feil, da er det bare én ting å gjøre: Si unnskyld! (Og men det!) Dette vanskelige ordet, enten det er «unnskyld», «beklager» eller hva enn som måtte føles naturlig, har stor kraft. Livet har ingen rewind – knapp. Sagt er sagt, og gjort er gjort, men det er lov å gi den som er såret og skuffet makten tilbake og muligheten til å eventuelt tilgi. Den som evner å tilgi har mye å lære oss.
Ha en fin, og lærerik dag!