VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


Legg igjen en kommentar

Kognitiv terapi reduserer angst

istock_000012143104xsmall1  I følge en artikkel i Sykepleien 9/13 får pasienter med unormal helseangst i forbindelse med sykehusbesøk mindre angst etter å ha fått mellom fem og ti sesjoner med kognitiv atferdsterapi av sykepleierne. Det viser en tre års undersøkelse fra Imperial College London.

Forskerne lot 219 pasienter få terapi mens 225 var i kontrollgruppen uten terapi. Etter et år fikk dobbelt så mange i terapigruppen normale angstnivå sammenlignet med gruppen som ikke fikk terapi. De hadde også ytterligere mindre angst etter seks måneder og to år.

Studien viste i tillegg at pasienter som fikk terapi av sykepleierne hadde større og raskere reduksjon av angst enn dem som fikk terapi av psykologstudenter (trainee pscychologist).

Mange spør meg hva jeg kan tilby gjennom VLS Lighthouse. Kognitiv terapi er et av de redskaper jeg benytter for å hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte deg i å mestre dine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for deg. Du hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.

Oftest startes dette samarbeidet på mitt kontor, men jeg har også mulighet til å være fleksibel og møte frykten sammen med deg der den er, enten det er i forhold til fobier, eller i møte med helsevesenet eller andre mennesker.

Ta kontakt i dag for endring og utvikling! 🙂


Legg igjen en kommentar

5 enkle tips til gode ideer!

Bilde

Hender det at du bobler over av gode idéer? Kommer de tilsynelatende «ingenstedsfra», og lar deg ikke hvile før du enten har satt dem ut i livet, eller plassert dem i en «to do – liste»? Da er du heldig, og skal nyte din kreativitet 🙂
Er du av dem som skulle ønske du lettere fikk grep om nye tanker? Da får du 5 gode tips her:

  1. Gå deg en tur! Naturen har vært en kilde til inspirasjon i årtusener. Henry David Thoreau, amerikansk forfatter, filosof og samfunnskritiker, har skrevet: I det øyeblikket beina mine begynner å bevege seg, begynner tankene å flyte.
  2. Oppsøk eller tilbring tid med kreative personer som tør å tenke fritt.
  3. Lek! Kreativitet er en god blanding av egenskapene oppfinnsomhet, nysgjerrighet og fantasi.
  4. Koble av med enkle aktiviteter du trives med, og som får tankene til å vandre. Evnen til å slappe av, stenge av og la tankene vandre er essensiell for utviklingen av en sunn og velfungerende hjerne.
  5. Få nok søvn. Arianna Huffington mener vi kan sove oss til økt produktivitet og lykke — og bedre beslutningsprosesser.

Om å si farvel…

6 kommentarer

Om å si farvel...

Jeg ble født inn i denne verden som lillesøster.

Som søsken flest, er minnene delte om vårt søskenforhold. Noen ganger beundret jeg ham grenseløst, og jeg husker hvor tålmodig han var da han lærte meg å plystre, eller da vi suste avgårde på hans Apachesykkel. Andre ganger synes jeg han var en stur dust, fordi han gjorde alt for å riste meg av seg når han og kompisene ville gjøre sprell uten den irriterende lillesøsteren på slep 😉

Med årene ble vi mer og mer ulik gjennom våre livsvalg, og det var stunder der jeg virkelig ønsket ham dit pepper´n gror. Jeg synes han var til tider utrolig egoistisk, og ga mine foreldre unødig mange bekymringer. I sene nattetimer kunne han likevel si at han var glad i meg, men jeg klarte ikke å si det samme tilbake. Jeg hadde mye å lære om raushet…

Min dyrekjøpte lærdom kom for noen år siden. Vi hadde vært på en hyggelig familiesamling og overnattet på samme hotell. Neste morgen måtte jeg dra tidlig hjem, og det var bare halvhjertet jeg banket på døren hans for å si farvel. Jeg kjente ham godt nok til å vite at dette ikke var nok til å vekke ham, men gjorde ikke større anstrengelser for å få respons. Jeg ville jo aller helst dra fortest mulig, og det var ikke SÅ viktig for meg å snakke med ham.

Mitt reisefølge spurte da jeg kom i bilen, om jeg ikke burde ha vekket ham. Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet, og det var nok derfor jeg svarte «man kan ikke gå rundt og tro at noe galt kan skje hele tiden».

Hva visste jeg om at jeg hadde sett min bror for siste gang…

Tre dager senere fikk jeg en telefon som fortsatt kan kjennes fysisk når jeg tenker på det.

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skulle fortelle dette, for det er unektelig svært personlig, så hvorfor deler jeg dette med deg? Det er flere grunner til det:

Jeg valgte dagen i dag, fordi dette er min brors bursdag, og tankene naturlig nok kommer på slike dager. Jeg har bevisst valgt å fokusere på hans fødsels- og ikke hans dødsdag. Jeg vil huske hans liv og hva han var for meg som storebror, heller enn å hvert år sørge over den dagen vi mistet ham.

En annen årsak er at da jeg var barn, lærte jeg at man aldri skal gå til sengs med sinne. Man skal alltid skvære opp før dagen er omme, om man har hatt en krangel eller uenighet med noen. Dette fordi man aldri vet hva morgendagen bringer. Jeg hadde heldigvis ikke kranglet med min bror, men min smålighet førte til at jeg aldri fikk sagt farvel.

Gjør ikke alle feil selv, men lær av andres.
Ta vare på dem du har rundt deg…hver dag ❤


Legg igjen en kommentar

Føler du deg tynget av stress?

IMG_0431

Forleden dag var hodet mitt fullt av alt som jeg burde gjøre. Jeg skulle få besøk, og følte jeg måtte rydde og vaske først siden oppvasken hadde hopet seg opp og hybelkaninene truet med å tette støvsugeren. Men så hastet det kanskje mere med å lese meg opp til et møte jeg skulle ha, eller burde jeg heller ha gjort ferdig et prosjekt jeg har begynt på? Hva med selvangivelsen, og bilen som skulle vært på service? Dette, og «tusen» andre småting som jeg ellers ville ha ansett som fullt overkommelige, ble sammen med en siste lille ting, dråpen (bokstavelig talt) som fikk det til å renne over. Til min store forundring kjente jeg tårer renne nedover kinnene, samtidig som jeg tenkte at dette var da ikke ille at jeg burde gråte?

Hva var det som skjedde?

I ettertid ser jeg at hovedårsaken var alle «dersom – hvis at – tankene». Av en eller annen grunn ble alt flettet sammen til et salig kjør av tanker, og jeg fikk problemer med å velge og prioritere. Slik jeg så det da, ville et hvert valg gå ut over noe annet, og midt i denne suppen sto jeg.

Dette kan være et godt eksempel på hva som skjer når man står under press over tid:

En psykolog gikk rundt på scenen mens han fortalte publikum om stresshåndtering. Han løftet et glass vann, og spurte hvor mye de trodde det veide. Svaret han fikk var mellom 200 og 500 gram. Da sier han: Den totale vekt er likegyldig. Det kommer an på hvor lenge jeg holder det. Hvis jeg holder det 1 minutt, er det ikke noe problem.Hvis jeg holder det i en time, vil jeg få vondt i armen. Hvis jeg holder det en hel dag, vil armen bli følelsesløs og lammet. Uavhengig av hvor lenge jeg holder glasset, vil vekten ikke endres, men desto lengre jeg holder det, desto tyngre vil det føles. Vårt stress og bekymringer er som glasset. Tenk på tingene i kort tid, og de vil ikke ha noen betydning. Tenk på dem i litt lengre tid, og de vil begynne å gjøre vondt. Hvis du tenker på dem hele dagen, vil du føle deg lammet, og ute av stand til å gjøre noe som helst. Så moralen er: Husk å sette fra deg glasset!

Hva skulle jeg gjøre?

En gang fikk jeg et utrolig godt råd fra Anne ved Hedmark Hypnoterapi:

Brain dumping
Når du kjenner at det er mye i hodet og du er stresset; Sett deg alene og sett av minimum 20-50 minutter. Ha så en skriveblokk og en god penn. Skriv ned absolutt ALT som suser forbi inni hodet ditt. For eksempel:
Jeg må huske å kjøpe lyspærer, lurer på om han elsker meg, skulle ønske jeg snart kunne bli mer rolig, mente Nina egentlig at vi skulle dra på torsdag-eller var det fredag? Da jeg var liten, så hadde jeg en artig undulat, hva het han igjen? Må huske å ringe rørleggeren, hva er egentlig meningen med livet, har vi nok melk til i morgen…osv, osv.

Skriv ned ALT som kommer, helt til det blir tomt. Det er derfor du må sette av god tid, for i starten vil det være mye. Etterpå kan du se over det du har skrevet og stryke alt som ikke er viktig, og gjøre de tingene som kanskje er viktige. Anbefaler å gjøre øvelsen minst en eller to ganger i uken i starten til du får lettet på trykket.

Jeg måtte altså ta et skritt til siden, og betrakte meg selv og hva jeg gjorde. Jeg startet med å trekke pusten dypt, og kjenne at jeg slappet av og klarnet tankene. Jeg måtte finne pauseknappen på platen som surret og gikk i hodet mitt. Var det virkelig helt nødvendig å få gjort alle de tingene nå? Var det virkelig så ille om jeg valgte ut den ene oppgaven som lå nærmest i tid hva tidsfrist angikk? Jeg valgte å ta sjansen på at det ville gå helt fint å fokusere på bare én ting den dagen. Tiden fremover vil vise om det var et klokt valg, men denne ene dagen føltes det i alle fall vidunderlig befriende, og det ga meg ny energi 🙂


Legg igjen en kommentar

Selvoppfyllende profetier

IMG_0428Har du hørt om Pygmalioneffekten? Hva med  Rosenthaleffekten? Er det fortsatt ikke noe som høres kjent ut? La meg forklare:

Psykologen Robert Rosenthal arbeidet med sin doktorgrad tidlig i 1960-årene. Han oppdaget at han kunne påvirke collegestudentenes måte å «gjette» IQ på personer som han bare viste bilde av før og etter en intervensjon. Intervensjonen besto i at studentene selv tok en IQ-test, og det viste seg at de som fikk et godt resultat på sin egen test, bedret sine vurderinger av personene på fotografiene fra første til andre vurderingstidspunkt, mens de som fikk dårlige resultater på egen test, tok ned sine vurderinger. Da Rosenthal publiserte dette, ble han kontaktet av Lenore Jacobson, som var rektor på en barneskole i San Fransisco. Hun inviterte ham til å gjennomføre et bredt anlagt eksperiment på hennes skole, for å se om lærerne kunne påvirke elevenes IQ ved å formidle enten positive eller negative oppfatninger av elevenes potensial. Det viste seg å stemme, og samarbeidet resulterte i en av sosialpsykologiens klassikere: Pygmalion in the classroom: Teacher expectations and student intellectual development.

Pygmalioneffekten handler om hvordan våre ubeviste forventninger blir selvoppfyllende.

Det kan være lett å låse seg fast i negative tankebaner og forventninger, noe som leder til selvoppfyllende profetier. De tanker og forventninger vi har til oss selv, har betydning for hva som kommer til å skje. Når man opplever at man er håpløs, blir man det. Får man vite at man er betydningsfull, innfrir man disse forventningene. Kort fortalt: Forventer vi oss fremgang, får vi fremgang. Forventer vi oss nederlag, får vi nederlag!

Hvis du f.eks. sier til deg selv at du har dårlig hukommelse, ja så vil du ubevisst oppføre deg slik at det blir riktig. Skal du f.eks. i  butikken for at handle, så drar du av sted uten å skrive en huskeliste. Eller så skriver du en huskeliste og lar den ligge på kjøkkenbordet mens du ordner noe annet, istedenfor å putte den i lommen med det samme. Når du da kommer på butikken, så har du jo glemt huskelisten på bordet, og ubevisst så har du handlet slik at din holdning/tanke har blitt til en realitet. Du får bevist enda en gang for deg selv, at det er helt riktig at du husker dårlig.

Kort fortalt kan man si at jo større forventninger man stiller til personer, desto bedre yter de. Pygmalioneffekten er en selvforsterkende effekt i både negativ og positiv retning. Personer med negative forventninger forsterker sine negative tendenser, mens positive mennesker har suksess med sine forventninger. Pygmalioneffekten forteller oss noe om hvordan våre forventninger til verden og våre medmennesker er med på å bestemme deres fremtid. Vi har alle kjent følelsen av å være bedre, mer effektiv, kreativ og produktiv når vi møtes med anerkjennelse, respekt og tillit – dette er pygmalioneffekten i praksis.

Hva er budskapet?

Det jeg ønsker å få frem med dette innlegget, er hvor viktig det er at du snakker positivt til deg selv! Ikke si: «Dette er jeg ikke god til. Dette får jeg ikke til. Jeg dummer meg bare ut. Jeg har aldri mestret dette, og vil aldri komme til å gjøre det». Dette er tanker de fleste kan kjenne igjen i visse situasjoner, og det krever trening både å bli disse tankene bevisst, men også å «arrestere» seg selv og si som Pippi: «Det har jeg aldri prøvd før, så det får jeg sikkert til!» 😉


2 kommentarer

…og jeg gleder meg!

IMG_0411 I dag er det 156 dager til jeg har bursdag, og jeg gleder meg!

Ikke har jeg rund dag, ikke har jeg planer om å feire stort med hornmusikk, blomster og dueslipp. Jeg bare gleder meg! Årsaken er at akkurat denne dagen kan jeg slå øynene opp om morgenen, og vite at det er min dag. Den eneste ene dagen i året der jeg kan feire at jeg ble født! 🙂

Mange jeg kjenner (dessverre flere og flere) sier de ikke liker å feire fødselsdagen sin, de vil ikke en gang si hvor gammel de er eller blir. Er det på grunn av skam? I så fall; over hva? Jeg blir selv forlegen dersom det blir stor ståhei omkring min bursdag, eller pakkene blir mange, men er det ikke flott at vi får en ny dag, hver eneste dag, som vi kan bruke til det vi vil? Én av etterhvert mange dager, som utgjør det vi kaller livet. Bare tenk på hvor mange usannsynlig mange tilfeldigheter som skulle til, for at du ble deg!

Først måtte dine foreldre møtes (var det opplagt?), og så finne tonen såpass at de valgte å gå videre sammen. Ja, jeg vet; noen av dere var ikke planlagt, men uansett ble forholdene lagt til rette for at neste steg kunne skje.

500 millioner spermier la på svøm! Av disse var det kun én som nådde målet, og ble tatt inn i eggcellen. Denne spermien utgjør halve ditt genmateriale, og avgjorde om du skulle bli jente eller gutt. (Tenk, du kunne ha vært et helt annet kjønn!) Sammen med eggcellens genmateriale, ble det bestemt hvorvidt du skulle være høy, lav, tykk, tynn, brunette, eller blondine, ha blå, grå, brune eller grønne øyne. Ja, endog til om du skulle være tvilling!

Graviditeten var et faktum, men fortsatt var det ingen selvfølge at du skulle bli den du er i dag, eller rett og slett bli. Naturen er lunefull. Trolig ender 50% av alle befruktede egg, der mange ikke er erkjente svangerskap, i spontanabort. Det kan være på grunn av kromosomavvik, utviklingsfeil, hormonelle årsaker, røyking, m.m. I tillegg kommer antallet planlagte aborter. For at du skal kunne feire bursdagen din, må altså dine foreldre ha tatt et valg om hvorvidt du skulle få leve opp.

Etter 40 utviklingsmessig spennende uker, kommer øyeblikket da du blir født. Du, et resultat av utallige millioner års evolusjon, ser dagens lys for aller første gang! Jeg blir ydmyk…

Hvordan kan man unnlate å være takknemlig, og feire sin aller, aller første dag i dette som er ens liv? ❤

 


2 kommentarer

Å tale offentlig

Bilde

Å tale offentlig er for mange den ultimate skrekk. «Hva om noen synes jeg er kjedelig? Hva om jeg blir helt tom i hodet? Jeg kommer sikkert til å virke nervøs, og stemmen min vil skjelve. Alle vil forstå hvilken treskalle jeg er.» Du forestiller deg at du vil virke klossete og stamme når du begynner å snakke. Du regner med at folk i salen gjesper av kjedsomhet, og forsvinner ut bakdøren før du er ferdig. Eller du kan være redd for at folk vil avbryte deg og komme med vanskelige spørsmål som vil få deg til å virke tåpelig.

Hvis du er villig til å arbeide med det, kan du overvinne frykten for å tale offentlig. Du vil få det bedre med deg selv, du vil få muligheten til bedre karakterer på skolen, bli forfremmet på jobben, eller få muligheten til å finne en ny og mer givende jobb.

Det vanskelige første steget er å erkjenne forbindelsen mellom de negative tankene dine og det du føler. Du føler deg bekymret og fastlåst fordi du gir deg selv negative beskjeder. Når du skriver ned disse negative tankene, blir det lettere å se hvor forvrengte og destruktive de er. Siden det er du som har puttet disse skremmende tankene og fantasiene inn i hodet ditt, står det i din makt å bli kvitt dem også.

Du mener kanskje at du ikke burde bli nervøs, og blir fordømmende overfor deg selv. Trolig ville du ikke pålegge en venn slike strenge krav. Du ville kanskje si til din venn: «Det er helt i orden å føle seg nervøs. Alle gjør det.» Du kan gi deg den samme medfølelsen ved å gi deg selv det samme budskapet.

Du har kanskje innvendinger mot denne tilnærmingsmåten. Kanskje tenker du: «Men jeg stiller høyere krav til meg selv en  til andre. Jeg vil ikke si til meg selv at det er i orden å være nervøs. Da gir man jo opp!» Slike høye krav kan være urealistiske og nedbrytende. Du er øyensynlig redd for å tale offentlig, slik de fleste mennesker er, ellers ville du ikke ha lest dette 😉 Du kan komme til å føle deg mer avslappet hvis du senker kravene litt, og aksepterer det faktum at du er engstelig. Noen fortsetter kanskje å protestere: «En normal person føler seg kanskje litt nervøs, men jeg er stiv av skrekk, og det er ikke normalt!» Du føler deg kanskje stiv av skrekk fordi du betegner disse følelsene som «unormale». Hvis du istedetfor forteller deg selv at nervøsitet er normalt, vil du ikke føle deg så ydmyket av disse reaksjonene. Dette er «aksepteringens paradoks». Hvis du gjør motstand mot engstelsen, og du fastholder at du ikke burde føle deg nervøs, vil angsten din bli større. Hvis du derimot akseptere angsten, mister den makten over deg. Når du erstatter negative tanker med mer positive og realistiske, vil du ofte føle deg bedre.

Redselen kan gjøre det ubehagelig for deg, men den vil ikke hindre deg i å gjøre en god jobb hvis du ikke lar den få lov til det. En måte å bevise dette for seg selv på, er å lage en liste over alle de forskjellige måtene du tror nervøsiteten kan ødelegge for deg når du holder en tale. Sett at du er redd for å være så nervøs at du får jernteppe. En god løsning kunne være å lage et kort utkast av talen på et kort og holde det i hånden eller plassere det i talerstolen slik at du kan kikke på det hvis du mister tråden. Kokk på utkastet på kortet innimellom og snakk slik du gjør når du forteller om idéene dine til en venn. Dette vil få deg til å virke mer personlig og spontan.

Hvis du er redd for kritiske spørsmål eller bemerkninger til det du legger frem, er det noen gode råd du kan følge:

  • Du kan forberede og øve deg på dette ved å i forkant skrive ned vanskelige og kritiske spørsmål folk i salen kan komme til å stille, og så finne gode svar på disse. Øv deg gjerne sammen med en god venn eller kollega
  • Når du så eventuelt får spørsmålene under eller etter talen din; gi dem et oppriktig kompliment. Si noe positivt om idéene deres. Husk at folk som uttaler seg på en aggresiv, kritisk måte, ofte er usikre og ute etter anerkjennelse. Si f.eks: «Det er et svært viktig spørsmål. takk for at du spurte om det.» Hvis du sier dette på en oppriktig måte, vil de øyeblikkelig føle seg smigret, og du vil virke samarbeidsvillig og vennlig.
  • Hvis du baserer din selvrespekt på vellykkethet, vil du bli plaget av kontinuerlig engstelse og stress, for du vil alltid gå rundt og være redd for å mislykkes. Hvis selvrespekten er betingelsesløs, kan du lære av dine feil med medfølelse og respekt.
  • Istedetfor å bekymre deg om angsten og tenke at den er «dårlig», kan du tenke på den som en energikilde. bruk angsten til å krydre fremstillingen din. Istedenfor å kjempe mot angsten, kan du bruke energien til å styrke deg selv og fremføre budskapet ditt med overbevisning og utstråling.
  • Og til sist; husk at du taler til én og én person, og ikke en flokk 🙂

Kilde: David D. Burns