VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


Legg igjen en kommentar

Optimist eller realist?

Jeg er så heldig at jeg ofte får høre hvor positiv jeg er, og at mennesker rundt meg har et inntrykk av at jeg mestrer det meste. «Dette fikser vel du, Vibeke!» kan de si, og ser ut til at de faktisk mener det.

Dette er selvfølgelig flotte kommentarer og komplimenter som jeg gjerne vil yte rettferdighet 🙂

Samtidig er det viktig for meg å si at jeg også har dager der jeg er sliten og lei, dager der jeg gråter, eller dager der jeg kan være urimelig mot dem som står meg nærmest. Med andre ord; jeg har dager der jeg er et helt menneskelig, på godt og vondt.

Når det er sagt, så har de rundt meg rett i noe av det de sier. Når jeg møter utfordringer så ser jeg løsninger, og det er mye takket være min kjennskap til kognitiv– og metakognitiv terapi. Dette er utrolig nyttige verktøy!

Kognitiv terapi blir noen ganger misforstått som en overdreven positivitet til alt og alle. Dette stemmer ikke. Kognitiv terapi gir deg et realistisk bilde av hendelser, situasjoner, tanker og følelser. Gjennom ABC – modellen blir dine tanker og holdninger godt kartlagt. I stedet for å bli handlingslammet når livet gir deg en «trøkk», så ser du muligheter og sammenhenger som kan hjelpe deg videre!

Dette fungerer for meg, og det fungerer for dem jeg er så privilegert å bli kjent med gjennom Lighthouse. Faktisk er gjennomsnittlig antall konsultasjoner to timer!

Er du nysgjerrig på hva du og jeg kan få til sammen? Kontakt meg i dag, så finner vi det ut 😉

PS: Beate, tusen takk for at du delte dette herlige bildet med meg!

10006955_10152415108255739_8047196582305203739_n

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Positive selvinstruksjoner

Hvis du er av dem som blir utrolig nervøs i enkelte situasjoner, kan det være vanskelig å tenke klart. Da kan det være nyttig å lage seg små lapper eller kort, der du har skrevet opp positive selvinstruksjoner. Dette vil gi deg en følelse av kontroll i krevende situasjoner.

Positive selvinstruksjoner er ikke det samme som å tenke positivt. Urealistisk positiv tenkning, for eksempel å si til seg selv «nå går det helt fint bare jeg tar meg sammen», er ofte med på å øke nervøsiteten. Når vi er i en situasjon vi har lært oss å frykte, blir vi redde uansett.

Gode positive selvinstruksjoner er derfor:

  • realistiske, de forutsetter at det vil bli ubehagelig
  • konkrete, de er knyttet til situasjonen man faktisk er i
  • praktiske, de inneholder råd om hva man skal gjøre

Tenk i gjennom hva som er dine situasjoner, og hvilke råd du vil gi til deg selv i en slik situasjon.

I boka «Den indre samtalen», beskriver Berge og Repål et eksempel om Agnar, som har angst for å gå i butikken, og som har laget følgende selvinstruksjon:

«Jeg vet at dette vil bli ubehagelig, men jeg regner med at jeg skal klare å handle det jeg skal ha. Det kan være at jeg får hjertebank og at pusten øker, men jeg vil ikke skynde meg. Dersom angsten skulle ta overhånd, vil jeg sette meg ned borte ved avdelingen for utfylling av tippelapper. Når angsten så gir seg noe, vil jeg fullføre innkjøpene»

Dette eksempelet er et fint utgangspunkt også om du ikke har angst, men er mer nervøs for å holde en tale, gjøre noe du ikke er komfortabel med, eller andre situasjoner der du vet at du kan bli veldig nervøs og usikker.

Lykke til!

Sticky_notes_on_the_wall_of_the_Wikimedia_Foundation_office,_2010-10-26


2 kommentarer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet har mange positive effekter:

  • Mindre angst og depresjon
  • Gir bedre selvbilde og selvtillit
  • Bedre søvn
  • Økt følelse av mestring
  • Bedre sosial funksjon
  • Bedre livskvalitet
  • Sosialt fellesskap
  • Kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser
  • Påvirker humøret
  • Gir energi
  • Reduserer stress
  • Bedrer forhold til egen kropp

Mange opplever å få psykiske problemer i løpet av livet. Effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert. Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer den fysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer.

Den første halvtimen i aktivitet teller mest for din mentale helse:

– Vi vet at fysisk aktivitet har stor effekt for vår mentale helse, men den beste nyheten for mange er kanskje at den største helsegevinsten kommer i løpet av den første halvtimen. Det sier professor og psykiater Egil W. Martinsen ved Aker universitetssykehus.Martinsen har i mer enn 25 år brukt fysisk aktivitet som en del av behandlingen av så vel lette som tyngre psykiske problemer, og undersøkt hva sykkelen, soppturen eller joggeskoene kan gjøre for sinnet vårt.
– Det er nesten for godt til å være sant. Kanskje er det derfor vi har så lett for å undervurdere det du selv kan gjøre for din mentale helse, sier Martinsen.
Den viktige halvtimen i aktivitet kan gjerne deles opp i mindre bolker, for eksempel med å gå to eller tre raske turer i løpet av dagen. Det gjør du enkelt ved å la bilen stå når du går på butikken eller hoppe av bussen noen stopp før du er hjemme.
 – Her gjelder ikke prinsippet om at det må være vondt for å virke. Det beste er hvis du klarer å gjøre aktiviteten til en del av hverdagen, og ikke til et skippertak ved de store anledningene, sier Martinsen.

Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god mental helse :

Én av de vanligste psykologiske forklaringene finnes i den kognitive teorien, som sier at endret atferd på sikt kan endre tankene og følelsene. Ifølge denne teorien oppstår den positive effekten når treningen får tankene over på noe annet.
Treningen gir også positive forsterkninger etter hvert som du når mål og merker at treningen blir mindre anstrengende. Fysisk aktivitet påvirker også nivået på de såkalte gladstoffene i blodet, som for eksempel endorfin og dopamin.

Fem aktive steg for en bedre psykisk helse:

1. Start lett og velg en aktivitet du liker
Jakt på mulighetene for å tilpasse aktiviteten til hverdagen din: Måk snø, gå trapper og spaser til butikken.
2. Lær deg hvordan fysisk aktivitet virker på kroppen
Fysisk aktivitet gir de samme effektene på kroppen som noen typer angst: Hjertebank, høy puls og svette. Når du vet det, trenger du ikke frykte aktiviteten.
3. Finn en lystbetont aktivitet
En psykisk sykdom påvirker både tankene, følelsene og atferden din. Hvis du starter med en lystbetont atferd, kan følelsene og tankene følge på.
4. Gjør aktiviteten sosial
Ensomhet er et generelt trekk hos mange med et psykisk problem. Fysisk aktivitet kan snu også dette.
5. Involver nettverket ditt
Mange rundt deg lurer på hva de kan gjøre for å hjelpe. En tur i skogen kan være et godt svar!
IMG_0411


2 kommentarer

Visste du at kognitiv terapi er et nyttig supplement ved somatiske lidelser?

Et eksempel er kronisk utmattelsessyndrom/ME. Kognitiv terapi kan bidra til mestring av symptomer og til økt livskvalitet.

De underliggende årsakene til kronisk utmattelsessyndrom/ME er uavklarte, men tilstanden kan trolig utløses av ulike typer traumer, som langvarige infeksjoner, vaksiner og fysiske traumer, gjerne i kombinasjon med stressbelastning og emosjonelle påkjenninger. Slike episoder kan også være starten på en langvarig forverring. Noen ganger debuterer vanskene uten kjent utløsende årsak. Arvelige forhold kan disponere, og både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan påvirke sykdomsforløpet.

Kliniske studier viser at kognitiv terapi og gradert treningsterapi foreløpig er de eneste behandlingsformene som har dokumentert effekt, både for ungdom og voksne. Det er hittil ingen sikre holdepunkter for at medikamentell behandling har effekt, og virkningen av kosttilskudd og alternativ behandling er usikker.

Det er viktig å understreke at kognitiv terapi er virksom for noen, men ikke alle, dokumentasjonsstyrken er moderat, og ingen studier har vært gjort med sengeliggende pasienter. Det er altså grunn til å være nøktern og realistisk. Kognitiv terapi er et hjelpemiddel til symptommestring, økning av aktivitetsnivå, problemløsning og styrket livskvalitet. Kognitiv terapi er anbefalt behandling i nasjonale retningslinjer.

Årsaker til kronisk utmattelsessyndrom/ME kan deles inn i sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer. Kognitiv terapi retter seg mot de sistnevnte faktorene, de onde sirklene som bidrar til at utmattelsen blir kronisk, og målet er mestring og økt livskvalitet.

Kognitiv terapi er en anerkjent supplerende behandlingsform ved en rekke kroniske somatiske sykdommer, og er en hovedtilnærming ved kroniske smertetilstander og ved kroniske søvnproblemer. Psykoterapi kan ikke kurere kroniske somatiske sykdommer, men kognitiv terapi kan være et nyttig supplement i behandling ved å bidra med mestringsstrategier og forebygging av eller hjelp med sekundære plager som utmattelse, depresjon og angst.

Kognitiv terapi setter «den gylne middelvei» som rettesnor for å komme tilbake til normalt aktivitetsnivå. De som jobber for mye, må lære å sette grenser for seg selv, mens de som overhviler, lærer at det er naturlig at symptomene øker mens man trener seg opp – å føle seg sliten etter trening er normalt og ikke tegn på forverring av tilstanden.

Kilde: «Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME«. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 9, 2009, side 828-836

Som behandler vil jeg lytte til hva som er din erfaring fra tidligere utprøvde tiltak, og sammen med deg finne løsninger som er overkommelige, akseptable, og gjennomførbare for deg. Jeg har stor grad av fleksibilitet, slik at på dager der du kanskje synes det er tungt eller vanskelig å komme til meg, kan jeg komme til deg, og på dager med mer energi kan vi ta samtalene på mitt kontor eller ute i naturen.

Har du spørsmål, ta kontakt via denne linken her.

pizap.com13941205543361


2 kommentarer

Lidenskap har mange ansikter

Det å ha en lidenskap er utrolig viktig for vår mentale helse! En lidenskap kan være en avledende trøst når livet butter i mot, eller den kan være det som gjør livet ekstra godt å leve 🙂

Lidenskaper kommer i alle former og fasonger. Noen er, som Yvonne, lidenskapelig glad i sjokolade (her kan du lese om hvorfor), andre i vin og god mat. Kanskje er du lidenskapelig opptatt av kjæresten eller barna dine? Eller kanskje er du mest opptatt av gode bøker, fine biler, trening, eller naturopplevelser. Én ting er sikkert; det finnes en lidenskap for alle, og det er følelsen den gir deg som er det essensielle. Tenk hvor godt det er å kunne koble av med noe du blir helt oppslukt av, når du kjenner at kroppen verker etter stressfylte dager. Eller hvordan det kribler i kroppen når det lykkebringende endorfinet brer seg i kroppen fordi du akkurat der og da bare er opptatt av din lidenskap.

Selv bare eeeelsker jeg duppeditter! Jeg har mye annet som også gir meg glede, men å kunne plukke, trykke, se og ta på duppeditter gjør at jeg grenser til å hyperventilere…he,he. I dag var jeg innom Clas Ohlson (takk for god service!), og kom ut med dette:

Bilde

Kanskje ikke noe som er viktig for verdensfreden eller andre store hendelser, men selvfølgelig «superduperviktig» for både VLS Lighthouse og mitt engasjement i Ammehjelpen😉

Adapteren (du kan lese mer om den her) fant jeg ut at jeg måtte ha, etter at jeg gikk over fra iPhone 4 til iPhone 5s. Jeg bruker iZettles betalingsterminal for mobil, og nå passet brått ikke den jeg hadde. (Er iZettle ukjent for deg? Da kan du lese mer her. Det er helt genialt, og utrolig enkelt! Trygg betalingsløsning for deg som kunde er det også).

Kabelen har vist seg nødvendig, siden jeg jobber mye mer via mobil enn via pc. iPhone har god batterikapasitet, men det er da grenser for hva et batteri skal makte. Ladekabel følger med alle epleprodukter, men de er jo så korte! De fungerer for meg, bare når jeg lader i bilen. Årsaken er at jeg er alt for ivrig til at jeg orker å vente til den er ferdigladet. Det har resultert i at jeg har sittet på gulvet, hengt over armlenet på sofaen, eller gjort andre akrobatiske krumspring for å få utført det jeg skulle. Derfor var gleden stor da jeg fant en 3 m lang kabel på Clas Ohlson, og selvfølgelig måtte den være Ducatirød! (Oh, Ducati er en av mine andre lidenskaper *blirblankiøya*)

Nå lurer du kanskje på hva jeg skal med lyslisten? Forklaring følger: Jeg er av den oppfatning at et kontor ikke skal være helt nakent og sterilt, derfor har jeg satt av plass for utstilling av produkter som lokale kunstnere lager. (Ta gjerne kontakt om du har et vakkert produkt du vil ha utstilt/til salgs hos meg. Akkurat nå er det Berit Ryes bilder (her kan du se noen av dem) som pryder kontoret, og jeg eksperimenterer med lyssetting for å få dem til å komme til sin rett. Bildene er til salgs, og du er hjertelig velkommen til å ta deg en tur og se på dem!

Dette var litt om Lighthouse, og litt om mine lidenskaper. Hva er det som får DEG til å komme i flytsonen, din egen boble, eller som får hjertet til å pumpe litt ekstra? 🙂


Legg igjen en kommentar

Små barn, store gleder

…store «barn», større gleder! 😀

Jeg holder på med videreutdanning i psykisk helsearbeid, og i den anledning har jeg i 7 uker jobbet med et prosjekt om metakognitiv terapi. Jeg ble spurt om jeg ville holde et fremlegg om dette for de andre elevene, og det var en utfordring jeg ikke kunne si nei til!

Jeg var litt spent på mottakelsen. Metakogntiv terapi er ikke det enkleste jeg har måtte sette meg inn i, og jeg var spent på om jeg ville klare å formidle innholdet og arbeidsmetoden min på en forståelig måte.

Heldigvis ble fremlegget svært godt mottatt, og flere fra både 1. – og 2. linjetjenesten ønsker at jeg skal holde internundervisning hos dem.

Dette gledet meg stort, og ekstra stas var det da jeg neste dag fikk denne:

1467361_10153498721015456_1557595124_n Hva er det de sier? «Vern om dine favoritter«? Jeg klarte å vente med å åpne den…i ca 50  sekunder, og så stupte jeg ned i posen 😀 IMG_2705

Ha en fin dag!


Legg igjen en kommentar

Kos gir helsefordeler!

pizap.com13841125944411A small pet animal is often an excellent companion for the sick, for long chronic cases especially”.

Florence Nightingale (1860)

Selv foretrekker jeg «ekte vare» i form av et levende dyr, men i følge et forskningsprosjekt ser det ut til at også robotdyr har en positiv effekt på menneskers helse og velvære. To halvtimer i uka i seks uker har pleierne ved Kamfjordhjemmet i Sandefjord gjennomført systematiske «kosestunder» med robotselen Selma med en gruppe på fem deltakere. De skal holde på i tolv uker. Til sammen deltar cirka 250 brukere fra sykehjem og dagsentra i Østfold, Vestfold og Akershus. Alle er over 65 år og har demensdiagnose eller kognitiv svikt.

Et dyr fungerer som et medium som gjør det lettere å få i gang samtaler med den som er sammen med dyret. Dyret stiller ikke krav til deg ved å stille vanskelige spørsmål, slik mennesker kan gjøre. Det gir uforbeholden respons.

Dyreassistert omsorg praktiseres allerede flere steder, med gode erfaringer. Flere studier beskriver at samvær med dyr kan redusere symptomer på blant annet agitert atferd og depresjon hos personer med demens. Samværet øker også kommunikasjonen og generelt velvære.

Universitetet for miljø- og biovitenskap og AntrozoologiSenteret har bred kompetanse på feltet dyreassisterte intervensjoner. Dyreassisterte intervensjoner er aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak.

Definisjoner:

Dyreassisterte intervensjoner (DAI): aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak.

Dyreassistert terapi (DAT): innebærer systematisk bruk av dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg. DAT innebærer at personell innen helsevesenet eller sosialvesenet bruker et dyr som del av jobben sin. DAT er en målrettet intervensjon der et dyr som tilfredsstiller visse kriterier er en integrert del av et behandlingsopplegg. Prosessen blir dokumentert og evaluert.

Dyreassistert pedagogikk (DAP): er en systematisk og målrettet bruk av dyr som et pedagogisk verktøy. Dyret brukes som motivasjons- og mestringsressurs innen generelle- og spesifikke lærevansker, sosio-emosjonelle vansker og sansemotorisk trening. Som for eksempel ”lesehund”

Dyreassistert aktivitet: innebærer at dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. besøksvenn på sykehus og sykehjem. Ulike personer kan være involvert, i motsetning til AAT der én terapeut har hovedkontakten med pasienten. DAA kan brukes i mange ulike miljøer av spesielt utdannede fagfolk, delvis utdannede eller frivillige lekfolk. For eksempel frivillige besøksvenner med hund fra Norges Røde Kors.