VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

Visste du at kognitiv terapi er et nyttig supplement ved somatiske lidelser?

Et eksempel er kronisk utmattelsessyndrom/ME. Kognitiv terapi kan bidra til mestring av symptomer og til økt livskvalitet.

De underliggende årsakene til kronisk utmattelsessyndrom/ME er uavklarte, men tilstanden kan trolig utløses av ulike typer traumer, som langvarige infeksjoner, vaksiner og fysiske traumer, gjerne i kombinasjon med stressbelastning og emosjonelle påkjenninger. Slike episoder kan også være starten på en langvarig forverring. Noen ganger debuterer vanskene uten kjent utløsende årsak. Arvelige forhold kan disponere, og både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan påvirke sykdomsforløpet.

Kliniske studier viser at kognitiv terapi og gradert treningsterapi foreløpig er de eneste behandlingsformene som har dokumentert effekt, både for ungdom og voksne. Det er hittil ingen sikre holdepunkter for at medikamentell behandling har effekt, og virkningen av kosttilskudd og alternativ behandling er usikker.

Det er viktig å understreke at kognitiv terapi er virksom for noen, men ikke alle, dokumentasjonsstyrken er moderat, og ingen studier har vært gjort med sengeliggende pasienter. Det er altså grunn til å være nøktern og realistisk. Kognitiv terapi er et hjelpemiddel til symptommestring, økning av aktivitetsnivå, problemløsning og styrket livskvalitet. Kognitiv terapi er anbefalt behandling i nasjonale retningslinjer.

Årsaker til kronisk utmattelsessyndrom/ME kan deles inn i sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer. Kognitiv terapi retter seg mot de sistnevnte faktorene, de onde sirklene som bidrar til at utmattelsen blir kronisk, og målet er mestring og økt livskvalitet.

Kognitiv terapi er en anerkjent supplerende behandlingsform ved en rekke kroniske somatiske sykdommer, og er en hovedtilnærming ved kroniske smertetilstander og ved kroniske søvnproblemer. Psykoterapi kan ikke kurere kroniske somatiske sykdommer, men kognitiv terapi kan være et nyttig supplement i behandling ved å bidra med mestringsstrategier og forebygging av eller hjelp med sekundære plager som utmattelse, depresjon og angst.

Kognitiv terapi setter «den gylne middelvei» som rettesnor for å komme tilbake til normalt aktivitetsnivå. De som jobber for mye, må lære å sette grenser for seg selv, mens de som overhviler, lærer at det er naturlig at symptomene øker mens man trener seg opp – å føle seg sliten etter trening er normalt og ikke tegn på forverring av tilstanden.

Kilde: «Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME«. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 9, 2009, side 828-836

Som behandler vil jeg lytte til hva som er din erfaring fra tidligere utprøvde tiltak, og sammen med deg finne løsninger som er overkommelige, akseptable, og gjennomførbare for deg. Jeg har stor grad av fleksibilitet, slik at på dager der du kanskje synes det er tungt eller vanskelig å komme til meg, kan jeg komme til deg, og på dager med mer energi kan vi ta samtalene på mitt kontor eller ute i naturen.

Har du spørsmål, ta kontakt via denne linken her.

pizap.com13941205543361


2 kommentarer

Lidenskap har mange ansikter

Det å ha en lidenskap er utrolig viktig for vår mentale helse! En lidenskap kan være en avledende trøst når livet butter i mot, eller den kan være det som gjør livet ekstra godt å leve 🙂

Lidenskaper kommer i alle former og fasonger. Noen er, som Yvonne, lidenskapelig glad i sjokolade (her kan du lese om hvorfor), andre i vin og god mat. Kanskje er du lidenskapelig opptatt av kjæresten eller barna dine? Eller kanskje er du mest opptatt av gode bøker, fine biler, trening, eller naturopplevelser. Én ting er sikkert; det finnes en lidenskap for alle, og det er følelsen den gir deg som er det essensielle. Tenk hvor godt det er å kunne koble av med noe du blir helt oppslukt av, når du kjenner at kroppen verker etter stressfylte dager. Eller hvordan det kribler i kroppen når det lykkebringende endorfinet brer seg i kroppen fordi du akkurat der og da bare er opptatt av din lidenskap.

Selv bare eeeelsker jeg duppeditter! Jeg har mye annet som også gir meg glede, men å kunne plukke, trykke, se og ta på duppeditter gjør at jeg grenser til å hyperventilere…he,he. I dag var jeg innom Clas Ohlson (takk for god service!), og kom ut med dette:

Bilde

Kanskje ikke noe som er viktig for verdensfreden eller andre store hendelser, men selvfølgelig «superduperviktig» for både VLS Lighthouse og mitt engasjement i Ammehjelpen😉

Adapteren (du kan lese mer om den her) fant jeg ut at jeg måtte ha, etter at jeg gikk over fra iPhone 4 til iPhone 5s. Jeg bruker iZettles betalingsterminal for mobil, og nå passet brått ikke den jeg hadde. (Er iZettle ukjent for deg? Da kan du lese mer her. Det er helt genialt, og utrolig enkelt! Trygg betalingsløsning for deg som kunde er det også).

Kabelen har vist seg nødvendig, siden jeg jobber mye mer via mobil enn via pc. iPhone har god batterikapasitet, men det er da grenser for hva et batteri skal makte. Ladekabel følger med alle epleprodukter, men de er jo så korte! De fungerer for meg, bare når jeg lader i bilen. Årsaken er at jeg er alt for ivrig til at jeg orker å vente til den er ferdigladet. Det har resultert i at jeg har sittet på gulvet, hengt over armlenet på sofaen, eller gjort andre akrobatiske krumspring for å få utført det jeg skulle. Derfor var gleden stor da jeg fant en 3 m lang kabel på Clas Ohlson, og selvfølgelig måtte den være Ducatirød! (Oh, Ducati er en av mine andre lidenskaper *blirblankiøya*)

Nå lurer du kanskje på hva jeg skal med lyslisten? Forklaring følger: Jeg er av den oppfatning at et kontor ikke skal være helt nakent og sterilt, derfor har jeg satt av plass for utstilling av produkter som lokale kunstnere lager. (Ta gjerne kontakt om du har et vakkert produkt du vil ha utstilt/til salgs hos meg. Akkurat nå er det Berit Ryes bilder (her kan du se noen av dem) som pryder kontoret, og jeg eksperimenterer med lyssetting for å få dem til å komme til sin rett. Bildene er til salgs, og du er hjertelig velkommen til å ta deg en tur og se på dem!

Dette var litt om Lighthouse, og litt om mine lidenskaper. Hva er det som får DEG til å komme i flytsonen, din egen boble, eller som får hjertet til å pumpe litt ekstra? 🙂


Legg igjen en kommentar

Små barn, store gleder

…store «barn», større gleder! 😀

Jeg holder på med videreutdanning i psykisk helsearbeid, og i den anledning har jeg i 7 uker jobbet med et prosjekt om metakognitiv terapi. Jeg ble spurt om jeg ville holde et fremlegg om dette for de andre elevene, og det var en utfordring jeg ikke kunne si nei til!

Jeg var litt spent på mottakelsen. Metakogntiv terapi er ikke det enkleste jeg har måtte sette meg inn i, og jeg var spent på om jeg ville klare å formidle innholdet og arbeidsmetoden min på en forståelig måte.

Heldigvis ble fremlegget svært godt mottatt, og flere fra både 1. – og 2. linjetjenesten ønsker at jeg skal holde internundervisning hos dem.

Dette gledet meg stort, og ekstra stas var det da jeg neste dag fikk denne:

1467361_10153498721015456_1557595124_n Hva er det de sier? «Vern om dine favoritter«? Jeg klarte å vente med å åpne den…i ca 50  sekunder, og så stupte jeg ned i posen 😀 IMG_2705

Ha en fin dag!


Legg igjen en kommentar

Kos gir helsefordeler!

pizap.com13841125944411A small pet animal is often an excellent companion for the sick, for long chronic cases especially”.

Florence Nightingale (1860)

Selv foretrekker jeg «ekte vare» i form av et levende dyr, men i følge et forskningsprosjekt ser det ut til at også robotdyr har en positiv effekt på menneskers helse og velvære. To halvtimer i uka i seks uker har pleierne ved Kamfjordhjemmet i Sandefjord gjennomført systematiske «kosestunder» med robotselen Selma med en gruppe på fem deltakere. De skal holde på i tolv uker. Til sammen deltar cirka 250 brukere fra sykehjem og dagsentra i Østfold, Vestfold og Akershus. Alle er over 65 år og har demensdiagnose eller kognitiv svikt.

Et dyr fungerer som et medium som gjør det lettere å få i gang samtaler med den som er sammen med dyret. Dyret stiller ikke krav til deg ved å stille vanskelige spørsmål, slik mennesker kan gjøre. Det gir uforbeholden respons.

Dyreassistert omsorg praktiseres allerede flere steder, med gode erfaringer. Flere studier beskriver at samvær med dyr kan redusere symptomer på blant annet agitert atferd og depresjon hos personer med demens. Samværet øker også kommunikasjonen og generelt velvære.

Universitetet for miljø- og biovitenskap og AntrozoologiSenteret har bred kompetanse på feltet dyreassisterte intervensjoner. Dyreassisterte intervensjoner er aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak.

Definisjoner:

Dyreassisterte intervensjoner (DAI): aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak.

Dyreassistert terapi (DAT): innebærer systematisk bruk av dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg. DAT innebærer at personell innen helsevesenet eller sosialvesenet bruker et dyr som del av jobben sin. DAT er en målrettet intervensjon der et dyr som tilfredsstiller visse kriterier er en integrert del av et behandlingsopplegg. Prosessen blir dokumentert og evaluert.

Dyreassistert pedagogikk (DAP): er en systematisk og målrettet bruk av dyr som et pedagogisk verktøy. Dyret brukes som motivasjons- og mestringsressurs innen generelle- og spesifikke lærevansker, sosio-emosjonelle vansker og sansemotorisk trening. Som for eksempel ”lesehund”

Dyreassistert aktivitet: innebærer at dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. besøksvenn på sykehus og sykehjem. Ulike personer kan være involvert, i motsetning til AAT der én terapeut har hovedkontakten med pasienten. DAA kan brukes i mange ulike miljøer av spesielt utdannede fagfolk, delvis utdannede eller frivillige lekfolk. For eksempel frivillige besøksvenner med hund fra Norges Røde Kors.


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 3: Eksponeringsterapi

emergency-toothNesten en av tre personer har en angstlidelse i løpet av livet. Vanligst er fobier, deriblant tannlegeskrekk (odontofobi).

Eksponeringsterapi, og særlig i kombinasjon med kognitiv terapi, har vist seg å være den beste behandling. Metoden går ut på at man oppsøker situasjonen som utløser angst. Man skal deretter bli værende i situasjonen til angsten avtar av seg selv. Det gjør den normalt i løpet en halv times tid.

Målet med eksponeringen er å overvinne angsten eller å mestre den på en bedre måte.

I behandlingen av tannlegeskrekk legges det vekt på å bygge tillit og gi grundig informasjon om tannbehandlingen. Ikke alle vil vite alle detaljer om den forestående tannbehandlingen, men det er viktig at de er forberedt på hva som kommer til å skje. Forutsigbarhet og trygghet er med å ta kontrollen over tannbehandlingssituasjon tilbake.

Noen opplever et tannlegebesøk som svært belastende og er redd for at de vil miste kontrollen over seg selv eller at de vil dø. De forestiller seg at angsten gjør dem gal og tør ikke å overlate sin skjebne til andre. Men smerten og angsten kan bedøves og katastrofeforestillinger kan svekkes om en utforsker dem og deler dem med noen man har tillit til. Noen ganger er det ikke så mye som skal til for at man skal kunne legge av seg gamle fryktresponser og adferdsmønstre, andre ganger skal det mer trening eller bearbeiding til.

Eksponeringsterapi går ut på at en aktivt oppsøker de situasjoner som gir en angst eller ubehag. Når en oppsøker situasjonen en frykter så skal en bli i situasjonen helt til angsten gir seg av seg selv, selv om denne medfører ubehag. Hvis en blir i den angstfylte situasjonen uten å flykte så vil angsten normalt avta etter relativt kort tid. Eksponeringstrening kan oppleves som vanskelig og den forutsetter at en er villig til å trene selv om det blir ubehagelig. Prinsippet går ut på at man gjennom gradvis tilvenning til det en er redd for, lærer å bli mindre redd. Det er en enorm seier å møte sin egen angst på denne måten. Angsten kan man måle på sin indre angstskala. Man forestiller seg at man kan måle angsttemperaturen på et termometer som går fra 0 til 10. 0 betyr ingen angst og 10 betyr maksimal angst. Slik kan man gradere sin egen angst og få bestemme hvor mye angst man vil utsette seg for. Angst-Skala

For noen vil det være for krevende å gå rett i en eksponeringssituasjon, da vil ofte terapeuten først jobbe med imaginær eksponering. Imaginær eksponering vil si at en forestiller seg situasjonen en frykter og går gjennom denne steg for steg. Ved imaginær eksponering skal en fremkalle angsten uten at en er i selve situasjonen, en skal ikke skyve angsten vekk, men prøve å holde fast på den. Ettersom en gjør dette flere og flere ganger så vil tanken bli mindre plagsom.

Det er gjort studier på hva som skjer i hjernens fryktrelevante område som følge av terapi. Pasienter med fobi mot intraorale injeksjoner, som altså er redd for sprøyter i munnen, og en kontrollgruppe, ble undersøkt ved hjelp av funksjonell MR. Det ble funnet forskjeller mellom gruppene før terapi, særlig i synsområdene, i insula og i medial prefrontal cortex. Disse forskjellene ser ut til å normaliseres med terapi

Den første gangen en skal ut i en reell eksponering så kan mange oppleve det som godt å ha med en ledsager, dette kan være terapeuten din eller en person du stoler på. Det er viktig at du fortsetter å gå regelmessig til tannlegen i tiden etterpå for at effekten skal opprettholdes.

Kristian klarte etter god støtte, kognitiv terapi og gradvis eksponering å dra til tannlegen og få behandling der. Det var ingen enkel eller rask vei til målet, men han var tydelig lettet og stolt da han hadde gjennomført første behandling. Hans tannlege fulgte ham opp med de nødvendige behandlinger hver uke den påfølgende måneden, og avtalte også ny kontroll halvårig. Kristian valgte også selv å dra til tannlegekontoret én gang i måneden, bare for å sitte på venterommet og eksponere seg selv for inntrykkene. Dette gjorde han for å trygge seg på at det var han, og ikke tannlegeskrekken, som hadde kontrollen.


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 2: Mestringsstrategier

toothacheKristian var helt klar på at han måtte til tannlegen, og fikk hjelp til å se på hvilke mestringsstrategier han hadde benyttet til nå, og hvilke andre alternativer han hadde.

Før vi går videre, vil jeg gi deg en kort innføring i temaet mestringsstrategier. Mestringsstrategier kan deles inn i fire kategorier:

 

  • Kognitive
  • Atferdsmessige
  • Sensoriske
  • Fysiologiske

Kognitive mestringsstrategier kan være oppmerksomhetsskifte, som når man visualiserer (ser for seg) at man for eksempel er på en herlig badestrand på Bali med solstråler som varmer kroppen og lyden av bølgeskvulp i ørene, i stedet for i tannlegestolen. Det kan være oppmerksomhetsinnsnevring, som når du fokuserer på å nynne, telle til hundre, osv. Det kan være normalisering, altså det at man setter tannlegeskrekken i forhold til hvor det ligger i spekteret mellom normalt, hemmende eller usunt. Til slutt kan en kognitiv mestringsstrategi være motargumentering. Det vil si at du diskuterer med deg selv om hvorvidt det vil være vondt å få tannbehandling, om det virkelig er så farlig å møte opp på tannlegekontoret, om dette virkelig er det verste som kan skje deg, osv.

Atferdsstrategier kan være det som er enklest å ta tak i, da det er enklere å endre handling enn tanke. Atferdsstrategier kan være å øke aktivitetsnivået sitt ved f.eks å trene før man drar til tannlegen. Det kan være å øke det sosiale aktivitetsnivået, som å besøke en god venn før tannbehandlingen. Enkelte tyr til redusert sosialt aktivitetsnivå, for å unngå bekjente som mer enn gjerne forteller deg hvor utrolig grusomt de hadde det ved siste tannlegebesøk, hvor mye som gikk galt, osv. En annen variant kan være å gjøre et atferdseksperiment. Da gjør du det motsatte av hva du vanligvis gjør. Kanskje er det å fortelle at du mer enn gjerne går til tannlegen, eller at du bestiller time for kontroll samtidig med hovedbehandlingen?

Sensoriske mestringsstrategier går på sansene våre. Det kan være at du velger å høre på musikk under tannbehandlingen, eller får andre typer stimuli som går på syn, hørsel, smak, o.l.

Fysiologiske mestringsstrategier kan være å vekselvis spenne og slappe av i musklene, eller fokusere på pusten.

Kristian så at han tidligere hadde forsøkt enkelte av disse strategiene, men at ikke alle passet for ham eller at han hadde valgt en strategi som ikke var det riktige på det tidspunktet. Den strategien han innså at han hadde brukt mest, var unnvikelse. Hver gang han hadde forsøkt å ringe tannlegen, eller bestilt time, hadde han fått så sterkt ubehag, at han valgte å avslutte forsøket. Han ble svett, uvel, svimmel, fikk hjertebank, og en gang da han faktisk kom til tannlegen, måtte behandlingen avsluttes fordi han trodde han ikke fikk puste.

Dette er svært typisk for angst og fobier. Svært ofte (så og si alltid) får jeg høre fra mine klienter: «Ingen andre har det slik som jeg!» eller «Du har vel aldri møtt noen med så mye angst som meg?». «Ingenting kan hjelpe, jeg har forsøkt alt!» Jeg forteller da hvor vanlig dette faktisk er, og at mange skjemmer seg over sin angst og holder den skjult. Det er derfor man tror man er helt alene i verden om å ha det så ille. Heldigvis finnes det gode løsninger. Kristian trengte å kartlegge hva han hadde gjort før, hva som ikke hadde fungert, hva som kanskje hadde fungert, og hva han ville satse på som veien videre. Min jobb ble å støtte ham i dette. Del tre vil handle om eksponeringsterapi.


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del I: Årsak

Image

Kristian hadde ikke vært hos tannlegen på 14 år. Før det hadde det gått 13 år siden sist. Tannstein som ikke hadde blitt fjernet, hadde nå ført til tannkjøttbetennelse. Resultatet var flere løse tenner, og i forrige uke falt den ene jekselen ut. I tillegg til dette visste han ut i fra smertene, at han trolig hadde flere store hull.
En kollega hadde gitt ham telefonnummeret til en tannlege han kunne anbefale, men Kristian begynte å skjelve og svette i hendene hver gang han forsøkte å slå nummeret inn på mobilen. Det ble til at han la telefonen i fra seg, hver gang.
Han var både sint og skuffet over seg selv. Hvordan kunne han, som fikset omtrent hva det skulle være, ikke å ringe til tannlegen?!

 

Det hele hadde startet en av de første gangene han hadde vært hos tannlegen som barn. Han husker at det var både skummelt og spennende å komme inn til tannlegekontoret, og tannlegestolen minnet ham om en sånn stol som astronautene hadde. Han var ikke vanskelig å be da han fikk beskjed om å sette seg der. Verre var det da tannlegen, etter å ha studert tennene hans, sa at han hadde et hull som måtte borres. Kristian så instrumentene som ble lagt frem, og i det borret startet opp, vred han seg ut av stolen og ville springe ut.
Hans far, som kanskje synes opptrinnet var både unødvendig og pinlig, tok resolutt tak i Kristian, satte seg i stolen med ham i fanget, og holdt ham fast slik at tannlegen fikk gjennomført fyllingen av tannen. Kristian var livredd!
Som voksen kan han fortsatt levende se for seg den dagen, og han mener å nesten kunne fornemme luktene og lydene. Han får frysninger når han tenker på det.Kristian er ikke alene om å være redd for å gå til tannlegen, faktisk lider hver tiende nordmann av tannlegeskrekk. Men for noen er det verre enn for andre; Kristian tilhører de fire til fem prosentene av den voksne befolkningen i Norge som lider av odontofobi. Denne delen av befolkningen oppsøker sjelden eller aldri tannlegen. (http://www.nrk.no/rogaland/kurerer-tannlegeskrekk-1.11254007)

 

Det er mange årsaker og mange typer tannlegeskrekk. Som oftest er det flere årsaker som tilsammen gjør at en person blir så engstelig.
De fleste har hatt en eller flere ubehagelige opplevelser hos tannlegen som barn, og nesten alltid kombinert med at de har opplevd tannlegen som en sint, uvennlig og autoritær person. (http://www.dentalnorge.no/nor/?page_id=429)
Skrekken kan handle om redsel for smerte, redsel for lydene, redsel for sprøyter, eller redsel for tap av kontroll. Spesielt det siste, tap av kontroll, er svært typisk i forhold til mange typer angst.

 

Kristian visste at han snart ikke kunne utsette tannlegebesøket lenger.
Hva skulle han gjøre?

 


2 kommentarer

ME TIME!

I dag leste jeg et blogginnlegg om Ingunn, som sier hun blir et monster uten alenetid. Hun skriver:

«Den største forandringen i livet mitt etter at jeg ble mamma er nettopp dette med tid. Jeg får gjort mer enn noen gang, men det er andre ting enn jeg gjorde før. Sene kvelder på puben, lange, gode samtaler med venninner eller en kveld på sofaen med en god bok er byttet ut med trilleturer, lek på gulvet og mating, mating og mating. Det har jeg ingenting i mot, men det er èn ting som jeg merker at jeg er nødt til å ta meg tid til igjen, og det er alenetid.»

Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Dette med å føle seg flink og dyktig, med en god evne til å få unna gjøremål og «burdeting», men samtidig kjenne på at noe mangler og at man begynner å irritere seg over bagateller eller bli en versjon av seg selv som man ikke liker.

Noe av det beste jeg kan gjøre, og som er min ypperste mentalhygiene og humøroppkvikker, er å ta ned visiret og dra avgårde når anledningen byr seg. Bak visiret kan jeg smile, le, gruble, legge planer, meditere, eller rett og slett bare sanse ❤

Image

Mener du at alenetid er viktig, og hva er i så fall alenetid for deg? 🙂


Legg igjen en kommentar

Helt sjef!

Bilde(Bildet er lånt)

I går var jeg i Sunnmørspostens lokaler, og hørte et fantastisk foredrag for helsepersonell av Ingvard Wilhelmsen! Han er professor ved Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen, spesialist i indremedisin og psykiatri, og er godkjent veileder i kognitiv terapi. Professoren har blitt kjent for å drive Norges eneste hypokonderklinikk, og for å ha skrevet de fem bøkene «Hypokondri: og kognitiv terapi«, «Livet er et usikkert prosjekt«, «Det er ikke mer synd på deg enn andre: en bok om ansvar og frigjøring«, «Kongen anbefaler: holdninger for folket«, og «Sjef i eget liv: en bok om kognitiv terapi«.

Jeg hørte ham første gang under Schizofrenidagene i Stavanger 2010, og ble imponert over hans evne til å være direkte og ærlig, og samtidig sette fingeren på det som virkelig er en persons utfordring.

Da jeg i høst skulle ha praksis i forbindelse med min videreutdanning i psykisk helsearbeid, sendte jeg en forespørsel om å få ha den hos ham. Dette lot seg dessverre ikke gjennomføre på grunn av at han kun tar i mot pasienter 1 dag i uken, men jeg følte meg likevel litt beæret av å ha blitt vurdert som aktuell 😉

Wilhelmsen sier: «De som har mye angst, de har jo et positivt syn på grubling og bekymring. De mener at det skal vi drive med. Da er du klar, forberedt og har tenkt gjennom alt. Men når de har holdt på med det en stund, kanskje i noen år, da kan de få litt negative tanker. De kan tenke at nå klikker det snart helt.»

Det er dette som er essensen i metakognitiv terapi, som er det jeg har tatt tak i da jeg heller valgte klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass, i stedet for praksis i høst.

I går var han altså i Ålesund, og NRK Møre og Romsdal ville også ha noen ord med ham. Du kan se det her, og så anbefaler jeg deg på det varmeste å benytte anledningen om han skal holde foredrag i nærheten av der du bor! 🙂


Legg igjen en kommentar

Nytt om hjemmesiden!

Nettsiden min har fått ny adresse!

Image

Nå er den enklere å huske: http://www.vlslighthouse.com 🙂

(Den tidligere adressen, http://www.vlslighthouse.vpweb.no kan fortsatt brukes)

Den har også blitt tilpasset mobil, og ser da slik ut:

Image

Jeg blir superglad om du tipser alle du kjenner om VLS Lighthouse, og ber dem ta kontakt om de trenger noen å snakke med!

PS: Og er du en racer på hvordan jeg blir mer synlig på googlesøk, sier jeg tusen takk for direkte veiledning. Det er ikke alt jeg er god på….enda 😉