VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Optimist eller realist?

Jeg er så heldig at jeg ofte får høre hvor positiv jeg er, og at mennesker rundt meg har et inntrykk av at jeg mestrer det meste. «Dette fikser vel du, Vibeke!» kan de si, og ser ut til at de faktisk mener det.

Dette er selvfølgelig flotte kommentarer og komplimenter som jeg gjerne vil yte rettferdighet 🙂

Samtidig er det viktig for meg å si at jeg også har dager der jeg er sliten og lei, dager der jeg gråter, eller dager der jeg kan være urimelig mot dem som står meg nærmest. Med andre ord; jeg har dager der jeg er et helt menneskelig, på godt og vondt.

Når det er sagt, så har de rundt meg rett i noe av det de sier. Når jeg møter utfordringer så ser jeg løsninger, og det er mye takket være min kjennskap til kognitiv– og metakognitiv terapi. Dette er utrolig nyttige verktøy!

Kognitiv terapi blir noen ganger misforstått som en overdreven positivitet til alt og alle. Dette stemmer ikke. Kognitiv terapi gir deg et realistisk bilde av hendelser, situasjoner, tanker og følelser. Gjennom ABC – modellen blir dine tanker og holdninger godt kartlagt. I stedet for å bli handlingslammet når livet gir deg en «trøkk», så ser du muligheter og sammenhenger som kan hjelpe deg videre!

Dette fungerer for meg, og det fungerer for dem jeg er så privilegert å bli kjent med gjennom Lighthouse. Faktisk er gjennomsnittlig antall konsultasjoner to timer!

Er du nysgjerrig på hva du og jeg kan få til sammen? Kontakt meg i dag, så finner vi det ut 😉

PS: Beate, tusen takk for at du delte dette herlige bildet med meg!

10006955_10152415108255739_8047196582305203739_n


2 kommentarer

Lidenskap har mange ansikter

Det å ha en lidenskap er utrolig viktig for vår mentale helse! En lidenskap kan være en avledende trøst når livet butter i mot, eller den kan være det som gjør livet ekstra godt å leve 🙂

Lidenskaper kommer i alle former og fasonger. Noen er, som Yvonne, lidenskapelig glad i sjokolade (her kan du lese om hvorfor), andre i vin og god mat. Kanskje er du lidenskapelig opptatt av kjæresten eller barna dine? Eller kanskje er du mest opptatt av gode bøker, fine biler, trening, eller naturopplevelser. Én ting er sikkert; det finnes en lidenskap for alle, og det er følelsen den gir deg som er det essensielle. Tenk hvor godt det er å kunne koble av med noe du blir helt oppslukt av, når du kjenner at kroppen verker etter stressfylte dager. Eller hvordan det kribler i kroppen når det lykkebringende endorfinet brer seg i kroppen fordi du akkurat der og da bare er opptatt av din lidenskap.

Selv bare eeeelsker jeg duppeditter! Jeg har mye annet som også gir meg glede, men å kunne plukke, trykke, se og ta på duppeditter gjør at jeg grenser til å hyperventilere…he,he. I dag var jeg innom Clas Ohlson (takk for god service!), og kom ut med dette:

Bilde

Kanskje ikke noe som er viktig for verdensfreden eller andre store hendelser, men selvfølgelig «superduperviktig» for både VLS Lighthouse og mitt engasjement i Ammehjelpen😉

Adapteren (du kan lese mer om den her) fant jeg ut at jeg måtte ha, etter at jeg gikk over fra iPhone 4 til iPhone 5s. Jeg bruker iZettles betalingsterminal for mobil, og nå passet brått ikke den jeg hadde. (Er iZettle ukjent for deg? Da kan du lese mer her. Det er helt genialt, og utrolig enkelt! Trygg betalingsløsning for deg som kunde er det også).

Kabelen har vist seg nødvendig, siden jeg jobber mye mer via mobil enn via pc. iPhone har god batterikapasitet, men det er da grenser for hva et batteri skal makte. Ladekabel følger med alle epleprodukter, men de er jo så korte! De fungerer for meg, bare når jeg lader i bilen. Årsaken er at jeg er alt for ivrig til at jeg orker å vente til den er ferdigladet. Det har resultert i at jeg har sittet på gulvet, hengt over armlenet på sofaen, eller gjort andre akrobatiske krumspring for å få utført det jeg skulle. Derfor var gleden stor da jeg fant en 3 m lang kabel på Clas Ohlson, og selvfølgelig måtte den være Ducatirød! (Oh, Ducati er en av mine andre lidenskaper *blirblankiøya*)

Nå lurer du kanskje på hva jeg skal med lyslisten? Forklaring følger: Jeg er av den oppfatning at et kontor ikke skal være helt nakent og sterilt, derfor har jeg satt av plass for utstilling av produkter som lokale kunstnere lager. (Ta gjerne kontakt om du har et vakkert produkt du vil ha utstilt/til salgs hos meg. Akkurat nå er det Berit Ryes bilder (her kan du se noen av dem) som pryder kontoret, og jeg eksperimenterer med lyssetting for å få dem til å komme til sin rett. Bildene er til salgs, og du er hjertelig velkommen til å ta deg en tur og se på dem!

Dette var litt om Lighthouse, og litt om mine lidenskaper. Hva er det som får DEG til å komme i flytsonen, din egen boble, eller som får hjertet til å pumpe litt ekstra? 🙂


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 3: Eksponeringsterapi

emergency-toothNesten en av tre personer har en angstlidelse i løpet av livet. Vanligst er fobier, deriblant tannlegeskrekk (odontofobi).

Eksponeringsterapi, og særlig i kombinasjon med kognitiv terapi, har vist seg å være den beste behandling. Metoden går ut på at man oppsøker situasjonen som utløser angst. Man skal deretter bli værende i situasjonen til angsten avtar av seg selv. Det gjør den normalt i løpet en halv times tid.

Målet med eksponeringen er å overvinne angsten eller å mestre den på en bedre måte.

I behandlingen av tannlegeskrekk legges det vekt på å bygge tillit og gi grundig informasjon om tannbehandlingen. Ikke alle vil vite alle detaljer om den forestående tannbehandlingen, men det er viktig at de er forberedt på hva som kommer til å skje. Forutsigbarhet og trygghet er med å ta kontrollen over tannbehandlingssituasjon tilbake.

Noen opplever et tannlegebesøk som svært belastende og er redd for at de vil miste kontrollen over seg selv eller at de vil dø. De forestiller seg at angsten gjør dem gal og tør ikke å overlate sin skjebne til andre. Men smerten og angsten kan bedøves og katastrofeforestillinger kan svekkes om en utforsker dem og deler dem med noen man har tillit til. Noen ganger er det ikke så mye som skal til for at man skal kunne legge av seg gamle fryktresponser og adferdsmønstre, andre ganger skal det mer trening eller bearbeiding til.

Eksponeringsterapi går ut på at en aktivt oppsøker de situasjoner som gir en angst eller ubehag. Når en oppsøker situasjonen en frykter så skal en bli i situasjonen helt til angsten gir seg av seg selv, selv om denne medfører ubehag. Hvis en blir i den angstfylte situasjonen uten å flykte så vil angsten normalt avta etter relativt kort tid. Eksponeringstrening kan oppleves som vanskelig og den forutsetter at en er villig til å trene selv om det blir ubehagelig. Prinsippet går ut på at man gjennom gradvis tilvenning til det en er redd for, lærer å bli mindre redd. Det er en enorm seier å møte sin egen angst på denne måten. Angsten kan man måle på sin indre angstskala. Man forestiller seg at man kan måle angsttemperaturen på et termometer som går fra 0 til 10. 0 betyr ingen angst og 10 betyr maksimal angst. Slik kan man gradere sin egen angst og få bestemme hvor mye angst man vil utsette seg for. Angst-Skala

For noen vil det være for krevende å gå rett i en eksponeringssituasjon, da vil ofte terapeuten først jobbe med imaginær eksponering. Imaginær eksponering vil si at en forestiller seg situasjonen en frykter og går gjennom denne steg for steg. Ved imaginær eksponering skal en fremkalle angsten uten at en er i selve situasjonen, en skal ikke skyve angsten vekk, men prøve å holde fast på den. Ettersom en gjør dette flere og flere ganger så vil tanken bli mindre plagsom.

Det er gjort studier på hva som skjer i hjernens fryktrelevante område som følge av terapi. Pasienter med fobi mot intraorale injeksjoner, som altså er redd for sprøyter i munnen, og en kontrollgruppe, ble undersøkt ved hjelp av funksjonell MR. Det ble funnet forskjeller mellom gruppene før terapi, særlig i synsområdene, i insula og i medial prefrontal cortex. Disse forskjellene ser ut til å normaliseres med terapi

Den første gangen en skal ut i en reell eksponering så kan mange oppleve det som godt å ha med en ledsager, dette kan være terapeuten din eller en person du stoler på. Det er viktig at du fortsetter å gå regelmessig til tannlegen i tiden etterpå for at effekten skal opprettholdes.

Kristian klarte etter god støtte, kognitiv terapi og gradvis eksponering å dra til tannlegen og få behandling der. Det var ingen enkel eller rask vei til målet, men han var tydelig lettet og stolt da han hadde gjennomført første behandling. Hans tannlege fulgte ham opp med de nødvendige behandlinger hver uke den påfølgende måneden, og avtalte også ny kontroll halvårig. Kristian valgte også selv å dra til tannlegekontoret én gang i måneden, bare for å sitte på venterommet og eksponere seg selv for inntrykkene. Dette gjorde han for å trygge seg på at det var han, og ikke tannlegeskrekken, som hadde kontrollen.


Legg igjen en kommentar

Kognitiv terapi reduserer angst

istock_000012143104xsmall1  I følge en artikkel i Sykepleien 9/13 får pasienter med unormal helseangst i forbindelse med sykehusbesøk mindre angst etter å ha fått mellom fem og ti sesjoner med kognitiv atferdsterapi av sykepleierne. Det viser en tre års undersøkelse fra Imperial College London.

Forskerne lot 219 pasienter få terapi mens 225 var i kontrollgruppen uten terapi. Etter et år fikk dobbelt så mange i terapigruppen normale angstnivå sammenlignet med gruppen som ikke fikk terapi. De hadde også ytterligere mindre angst etter seks måneder og to år.

Studien viste i tillegg at pasienter som fikk terapi av sykepleierne hadde større og raskere reduksjon av angst enn dem som fikk terapi av psykologstudenter (trainee pscychologist).

Mange spør meg hva jeg kan tilby gjennom VLS Lighthouse. Kognitiv terapi er et av de redskaper jeg benytter for å hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte deg i å mestre dine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for deg. Du hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.

Oftest startes dette samarbeidet på mitt kontor, men jeg har også mulighet til å være fleksibel og møte frykten sammen med deg der den er, enten det er i forhold til fobier, eller i møte med helsevesenet eller andre mennesker.

Ta kontakt i dag for endring og utvikling! 🙂


Legg igjen en kommentar

5 enkle tips til gode ideer!

Bilde

Hender det at du bobler over av gode idéer? Kommer de tilsynelatende «ingenstedsfra», og lar deg ikke hvile før du enten har satt dem ut i livet, eller plassert dem i en «to do – liste»? Da er du heldig, og skal nyte din kreativitet 🙂
Er du av dem som skulle ønske du lettere fikk grep om nye tanker? Da får du 5 gode tips her:

  1. Gå deg en tur! Naturen har vært en kilde til inspirasjon i årtusener. Henry David Thoreau, amerikansk forfatter, filosof og samfunnskritiker, har skrevet: I det øyeblikket beina mine begynner å bevege seg, begynner tankene å flyte.
  2. Oppsøk eller tilbring tid med kreative personer som tør å tenke fritt.
  3. Lek! Kreativitet er en god blanding av egenskapene oppfinnsomhet, nysgjerrighet og fantasi.
  4. Koble av med enkle aktiviteter du trives med, og som får tankene til å vandre. Evnen til å slappe av, stenge av og la tankene vandre er essensiell for utviklingen av en sunn og velfungerende hjerne.
  5. Få nok søvn. Arianna Huffington mener vi kan sove oss til økt produktivitet og lykke — og bedre beslutningsprosesser.

Om å si farvel…

6 kommentarer

Om å si farvel...

Jeg ble født inn i denne verden som lillesøster.

Som søsken flest, er minnene delte om vårt søskenforhold. Noen ganger beundret jeg ham grenseløst, og jeg husker hvor tålmodig han var da han lærte meg å plystre, eller da vi suste avgårde på hans Apachesykkel. Andre ganger synes jeg han var en stur dust, fordi han gjorde alt for å riste meg av seg når han og kompisene ville gjøre sprell uten den irriterende lillesøsteren på slep 😉

Med årene ble vi mer og mer ulik gjennom våre livsvalg, og det var stunder der jeg virkelig ønsket ham dit pepper´n gror. Jeg synes han var til tider utrolig egoistisk, og ga mine foreldre unødig mange bekymringer. I sene nattetimer kunne han likevel si at han var glad i meg, men jeg klarte ikke å si det samme tilbake. Jeg hadde mye å lære om raushet…

Min dyrekjøpte lærdom kom for noen år siden. Vi hadde vært på en hyggelig familiesamling og overnattet på samme hotell. Neste morgen måtte jeg dra tidlig hjem, og det var bare halvhjertet jeg banket på døren hans for å si farvel. Jeg kjente ham godt nok til å vite at dette ikke var nok til å vekke ham, men gjorde ikke større anstrengelser for å få respons. Jeg ville jo aller helst dra fortest mulig, og det var ikke SÅ viktig for meg å snakke med ham.

Mitt reisefølge spurte da jeg kom i bilen, om jeg ikke burde ha vekket ham. Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet, og det var nok derfor jeg svarte «man kan ikke gå rundt og tro at noe galt kan skje hele tiden».

Hva visste jeg om at jeg hadde sett min bror for siste gang…

Tre dager senere fikk jeg en telefon som fortsatt kan kjennes fysisk når jeg tenker på det.

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skulle fortelle dette, for det er unektelig svært personlig, så hvorfor deler jeg dette med deg? Det er flere grunner til det:

Jeg valgte dagen i dag, fordi dette er min brors bursdag, og tankene naturlig nok kommer på slike dager. Jeg har bevisst valgt å fokusere på hans fødsels- og ikke hans dødsdag. Jeg vil huske hans liv og hva han var for meg som storebror, heller enn å hvert år sørge over den dagen vi mistet ham.

En annen årsak er at da jeg var barn, lærte jeg at man aldri skal gå til sengs med sinne. Man skal alltid skvære opp før dagen er omme, om man har hatt en krangel eller uenighet med noen. Dette fordi man aldri vet hva morgendagen bringer. Jeg hadde heldigvis ikke kranglet med min bror, men min smålighet førte til at jeg aldri fikk sagt farvel.

Gjør ikke alle feil selv, men lær av andres.
Ta vare på dem du har rundt deg…hver dag ❤