VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.


Legg igjen en kommentar

Optimist eller realist?

Jeg er så heldig at jeg ofte får høre hvor positiv jeg er, og at mennesker rundt meg har et inntrykk av at jeg mestrer det meste. «Dette fikser vel du, Vibeke!» kan de si, og ser ut til at de faktisk mener det.

Dette er selvfølgelig flotte kommentarer og komplimenter som jeg gjerne vil yte rettferdighet 🙂

Samtidig er det viktig for meg å si at jeg også har dager der jeg er sliten og lei, dager der jeg gråter, eller dager der jeg kan være urimelig mot dem som står meg nærmest. Med andre ord; jeg har dager der jeg er et helt menneskelig, på godt og vondt.

Når det er sagt, så har de rundt meg rett i noe av det de sier. Når jeg møter utfordringer så ser jeg løsninger, og det er mye takket være min kjennskap til kognitiv– og metakognitiv terapi. Dette er utrolig nyttige verktøy!

Kognitiv terapi blir noen ganger misforstått som en overdreven positivitet til alt og alle. Dette stemmer ikke. Kognitiv terapi gir deg et realistisk bilde av hendelser, situasjoner, tanker og følelser. Gjennom ABC – modellen blir dine tanker og holdninger godt kartlagt. I stedet for å bli handlingslammet når livet gir deg en «trøkk», så ser du muligheter og sammenhenger som kan hjelpe deg videre!

Dette fungerer for meg, og det fungerer for dem jeg er så privilegert å bli kjent med gjennom Lighthouse. Faktisk er gjennomsnittlig antall konsultasjoner to timer!

Er du nysgjerrig på hva du og jeg kan få til sammen? Kontakt meg i dag, så finner vi det ut 😉

PS: Beate, tusen takk for at du delte dette herlige bildet med meg!

10006955_10152415108255739_8047196582305203739_n


2 kommentarer

Lidenskap har mange ansikter

Det å ha en lidenskap er utrolig viktig for vår mentale helse! En lidenskap kan være en avledende trøst når livet butter i mot, eller den kan være det som gjør livet ekstra godt å leve 🙂

Lidenskaper kommer i alle former og fasonger. Noen er, som Yvonne, lidenskapelig glad i sjokolade (her kan du lese om hvorfor), andre i vin og god mat. Kanskje er du lidenskapelig opptatt av kjæresten eller barna dine? Eller kanskje er du mest opptatt av gode bøker, fine biler, trening, eller naturopplevelser. Én ting er sikkert; det finnes en lidenskap for alle, og det er følelsen den gir deg som er det essensielle. Tenk hvor godt det er å kunne koble av med noe du blir helt oppslukt av, når du kjenner at kroppen verker etter stressfylte dager. Eller hvordan det kribler i kroppen når det lykkebringende endorfinet brer seg i kroppen fordi du akkurat der og da bare er opptatt av din lidenskap.

Selv bare eeeelsker jeg duppeditter! Jeg har mye annet som også gir meg glede, men å kunne plukke, trykke, se og ta på duppeditter gjør at jeg grenser til å hyperventilere…he,he. I dag var jeg innom Clas Ohlson (takk for god service!), og kom ut med dette:

Bilde

Kanskje ikke noe som er viktig for verdensfreden eller andre store hendelser, men selvfølgelig «superduperviktig» for både VLS Lighthouse og mitt engasjement i Ammehjelpen😉

Adapteren (du kan lese mer om den her) fant jeg ut at jeg måtte ha, etter at jeg gikk over fra iPhone 4 til iPhone 5s. Jeg bruker iZettles betalingsterminal for mobil, og nå passet brått ikke den jeg hadde. (Er iZettle ukjent for deg? Da kan du lese mer her. Det er helt genialt, og utrolig enkelt! Trygg betalingsløsning for deg som kunde er det også).

Kabelen har vist seg nødvendig, siden jeg jobber mye mer via mobil enn via pc. iPhone har god batterikapasitet, men det er da grenser for hva et batteri skal makte. Ladekabel følger med alle epleprodukter, men de er jo så korte! De fungerer for meg, bare når jeg lader i bilen. Årsaken er at jeg er alt for ivrig til at jeg orker å vente til den er ferdigladet. Det har resultert i at jeg har sittet på gulvet, hengt over armlenet på sofaen, eller gjort andre akrobatiske krumspring for å få utført det jeg skulle. Derfor var gleden stor da jeg fant en 3 m lang kabel på Clas Ohlson, og selvfølgelig måtte den være Ducatirød! (Oh, Ducati er en av mine andre lidenskaper *blirblankiøya*)

Nå lurer du kanskje på hva jeg skal med lyslisten? Forklaring følger: Jeg er av den oppfatning at et kontor ikke skal være helt nakent og sterilt, derfor har jeg satt av plass for utstilling av produkter som lokale kunstnere lager. (Ta gjerne kontakt om du har et vakkert produkt du vil ha utstilt/til salgs hos meg. Akkurat nå er det Berit Ryes bilder (her kan du se noen av dem) som pryder kontoret, og jeg eksperimenterer med lyssetting for å få dem til å komme til sin rett. Bildene er til salgs, og du er hjertelig velkommen til å ta deg en tur og se på dem!

Dette var litt om Lighthouse, og litt om mine lidenskaper. Hva er det som får DEG til å komme i flytsonen, din egen boble, eller som får hjertet til å pumpe litt ekstra? 🙂


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 3: Eksponeringsterapi

emergency-toothNesten en av tre personer har en angstlidelse i løpet av livet. Vanligst er fobier, deriblant tannlegeskrekk (odontofobi).

Eksponeringsterapi, og særlig i kombinasjon med kognitiv terapi, har vist seg å være den beste behandling. Metoden går ut på at man oppsøker situasjonen som utløser angst. Man skal deretter bli værende i situasjonen til angsten avtar av seg selv. Det gjør den normalt i løpet en halv times tid.

Målet med eksponeringen er å overvinne angsten eller å mestre den på en bedre måte.

I behandlingen av tannlegeskrekk legges det vekt på å bygge tillit og gi grundig informasjon om tannbehandlingen. Ikke alle vil vite alle detaljer om den forestående tannbehandlingen, men det er viktig at de er forberedt på hva som kommer til å skje. Forutsigbarhet og trygghet er med å ta kontrollen over tannbehandlingssituasjon tilbake.

Noen opplever et tannlegebesøk som svært belastende og er redd for at de vil miste kontrollen over seg selv eller at de vil dø. De forestiller seg at angsten gjør dem gal og tør ikke å overlate sin skjebne til andre. Men smerten og angsten kan bedøves og katastrofeforestillinger kan svekkes om en utforsker dem og deler dem med noen man har tillit til. Noen ganger er det ikke så mye som skal til for at man skal kunne legge av seg gamle fryktresponser og adferdsmønstre, andre ganger skal det mer trening eller bearbeiding til.

Eksponeringsterapi går ut på at en aktivt oppsøker de situasjoner som gir en angst eller ubehag. Når en oppsøker situasjonen en frykter så skal en bli i situasjonen helt til angsten gir seg av seg selv, selv om denne medfører ubehag. Hvis en blir i den angstfylte situasjonen uten å flykte så vil angsten normalt avta etter relativt kort tid. Eksponeringstrening kan oppleves som vanskelig og den forutsetter at en er villig til å trene selv om det blir ubehagelig. Prinsippet går ut på at man gjennom gradvis tilvenning til det en er redd for, lærer å bli mindre redd. Det er en enorm seier å møte sin egen angst på denne måten. Angsten kan man måle på sin indre angstskala. Man forestiller seg at man kan måle angsttemperaturen på et termometer som går fra 0 til 10. 0 betyr ingen angst og 10 betyr maksimal angst. Slik kan man gradere sin egen angst og få bestemme hvor mye angst man vil utsette seg for. Angst-Skala

For noen vil det være for krevende å gå rett i en eksponeringssituasjon, da vil ofte terapeuten først jobbe med imaginær eksponering. Imaginær eksponering vil si at en forestiller seg situasjonen en frykter og går gjennom denne steg for steg. Ved imaginær eksponering skal en fremkalle angsten uten at en er i selve situasjonen, en skal ikke skyve angsten vekk, men prøve å holde fast på den. Ettersom en gjør dette flere og flere ganger så vil tanken bli mindre plagsom.

Det er gjort studier på hva som skjer i hjernens fryktrelevante område som følge av terapi. Pasienter med fobi mot intraorale injeksjoner, som altså er redd for sprøyter i munnen, og en kontrollgruppe, ble undersøkt ved hjelp av funksjonell MR. Det ble funnet forskjeller mellom gruppene før terapi, særlig i synsområdene, i insula og i medial prefrontal cortex. Disse forskjellene ser ut til å normaliseres med terapi

Den første gangen en skal ut i en reell eksponering så kan mange oppleve det som godt å ha med en ledsager, dette kan være terapeuten din eller en person du stoler på. Det er viktig at du fortsetter å gå regelmessig til tannlegen i tiden etterpå for at effekten skal opprettholdes.

Kristian klarte etter god støtte, kognitiv terapi og gradvis eksponering å dra til tannlegen og få behandling der. Det var ingen enkel eller rask vei til målet, men han var tydelig lettet og stolt da han hadde gjennomført første behandling. Hans tannlege fulgte ham opp med de nødvendige behandlinger hver uke den påfølgende måneden, og avtalte også ny kontroll halvårig. Kristian valgte også selv å dra til tannlegekontoret én gang i måneden, bare for å sitte på venterommet og eksponere seg selv for inntrykkene. Dette gjorde han for å trygge seg på at det var han, og ikke tannlegeskrekken, som hadde kontrollen.


Legg igjen en kommentar

Kognitiv terapi reduserer angst

istock_000012143104xsmall1  I følge en artikkel i Sykepleien 9/13 får pasienter med unormal helseangst i forbindelse med sykehusbesøk mindre angst etter å ha fått mellom fem og ti sesjoner med kognitiv atferdsterapi av sykepleierne. Det viser en tre års undersøkelse fra Imperial College London.

Forskerne lot 219 pasienter få terapi mens 225 var i kontrollgruppen uten terapi. Etter et år fikk dobbelt så mange i terapigruppen normale angstnivå sammenlignet med gruppen som ikke fikk terapi. De hadde også ytterligere mindre angst etter seks måneder og to år.

Studien viste i tillegg at pasienter som fikk terapi av sykepleierne hadde større og raskere reduksjon av angst enn dem som fikk terapi av psykologstudenter (trainee pscychologist).

Mange spør meg hva jeg kan tilby gjennom VLS Lighthouse. Kognitiv terapi er et av de redskaper jeg benytter for å hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte deg i å mestre dine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for deg. Du hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.

Oftest startes dette samarbeidet på mitt kontor, men jeg har også mulighet til å være fleksibel og møte frykten sammen med deg der den er, enten det er i forhold til fobier, eller i møte med helsevesenet eller andre mennesker.

Ta kontakt i dag for endring og utvikling! 🙂


Legg igjen en kommentar

5 enkle tips til gode ideer!

Bilde

Hender det at du bobler over av gode idéer? Kommer de tilsynelatende «ingenstedsfra», og lar deg ikke hvile før du enten har satt dem ut i livet, eller plassert dem i en «to do – liste»? Da er du heldig, og skal nyte din kreativitet 🙂
Er du av dem som skulle ønske du lettere fikk grep om nye tanker? Da får du 5 gode tips her:

  1. Gå deg en tur! Naturen har vært en kilde til inspirasjon i årtusener. Henry David Thoreau, amerikansk forfatter, filosof og samfunnskritiker, har skrevet: I det øyeblikket beina mine begynner å bevege seg, begynner tankene å flyte.
  2. Oppsøk eller tilbring tid med kreative personer som tør å tenke fritt.
  3. Lek! Kreativitet er en god blanding av egenskapene oppfinnsomhet, nysgjerrighet og fantasi.
  4. Koble av med enkle aktiviteter du trives med, og som får tankene til å vandre. Evnen til å slappe av, stenge av og la tankene vandre er essensiell for utviklingen av en sunn og velfungerende hjerne.
  5. Få nok søvn. Arianna Huffington mener vi kan sove oss til økt produktivitet og lykke — og bedre beslutningsprosesser.

Om å si farvel…

6 kommentarer

Om å si farvel...

Jeg ble født inn i denne verden som lillesøster.

Som søsken flest, er minnene delte om vårt søskenforhold. Noen ganger beundret jeg ham grenseløst, og jeg husker hvor tålmodig han var da han lærte meg å plystre, eller da vi suste avgårde på hans Apachesykkel. Andre ganger synes jeg han var en stur dust, fordi han gjorde alt for å riste meg av seg når han og kompisene ville gjøre sprell uten den irriterende lillesøsteren på slep 😉

Med årene ble vi mer og mer ulik gjennom våre livsvalg, og det var stunder der jeg virkelig ønsket ham dit pepper´n gror. Jeg synes han var til tider utrolig egoistisk, og ga mine foreldre unødig mange bekymringer. I sene nattetimer kunne han likevel si at han var glad i meg, men jeg klarte ikke å si det samme tilbake. Jeg hadde mye å lære om raushet…

Min dyrekjøpte lærdom kom for noen år siden. Vi hadde vært på en hyggelig familiesamling og overnattet på samme hotell. Neste morgen måtte jeg dra tidlig hjem, og det var bare halvhjertet jeg banket på døren hans for å si farvel. Jeg kjente ham godt nok til å vite at dette ikke var nok til å vekke ham, men gjorde ikke større anstrengelser for å få respons. Jeg ville jo aller helst dra fortest mulig, og det var ikke SÅ viktig for meg å snakke med ham.

Mitt reisefølge spurte da jeg kom i bilen, om jeg ikke burde ha vekket ham. Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet, og det var nok derfor jeg svarte «man kan ikke gå rundt og tro at noe galt kan skje hele tiden».

Hva visste jeg om at jeg hadde sett min bror for siste gang…

Tre dager senere fikk jeg en telefon som fortsatt kan kjennes fysisk når jeg tenker på det.

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skulle fortelle dette, for det er unektelig svært personlig, så hvorfor deler jeg dette med deg? Det er flere grunner til det:

Jeg valgte dagen i dag, fordi dette er min brors bursdag, og tankene naturlig nok kommer på slike dager. Jeg har bevisst valgt å fokusere på hans fødsels- og ikke hans dødsdag. Jeg vil huske hans liv og hva han var for meg som storebror, heller enn å hvert år sørge over den dagen vi mistet ham.

En annen årsak er at da jeg var barn, lærte jeg at man aldri skal gå til sengs med sinne. Man skal alltid skvære opp før dagen er omme, om man har hatt en krangel eller uenighet med noen. Dette fordi man aldri vet hva morgendagen bringer. Jeg hadde heldigvis ikke kranglet med min bror, men min smålighet førte til at jeg aldri fikk sagt farvel.

Gjør ikke alle feil selv, men lær av andres.
Ta vare på dem du har rundt deg…hver dag ❤


Legg igjen en kommentar

Selvoppfyllende profetier

IMG_0428Har du hørt om Pygmalioneffekten? Hva med  Rosenthaleffekten? Er det fortsatt ikke noe som høres kjent ut? La meg forklare:

Psykologen Robert Rosenthal arbeidet med sin doktorgrad tidlig i 1960-årene. Han oppdaget at han kunne påvirke collegestudentenes måte å «gjette» IQ på personer som han bare viste bilde av før og etter en intervensjon. Intervensjonen besto i at studentene selv tok en IQ-test, og det viste seg at de som fikk et godt resultat på sin egen test, bedret sine vurderinger av personene på fotografiene fra første til andre vurderingstidspunkt, mens de som fikk dårlige resultater på egen test, tok ned sine vurderinger. Da Rosenthal publiserte dette, ble han kontaktet av Lenore Jacobson, som var rektor på en barneskole i San Fransisco. Hun inviterte ham til å gjennomføre et bredt anlagt eksperiment på hennes skole, for å se om lærerne kunne påvirke elevenes IQ ved å formidle enten positive eller negative oppfatninger av elevenes potensial. Det viste seg å stemme, og samarbeidet resulterte i en av sosialpsykologiens klassikere: Pygmalion in the classroom: Teacher expectations and student intellectual development.

Pygmalioneffekten handler om hvordan våre ubeviste forventninger blir selvoppfyllende.

Det kan være lett å låse seg fast i negative tankebaner og forventninger, noe som leder til selvoppfyllende profetier. De tanker og forventninger vi har til oss selv, har betydning for hva som kommer til å skje. Når man opplever at man er håpløs, blir man det. Får man vite at man er betydningsfull, innfrir man disse forventningene. Kort fortalt: Forventer vi oss fremgang, får vi fremgang. Forventer vi oss nederlag, får vi nederlag!

Hvis du f.eks. sier til deg selv at du har dårlig hukommelse, ja så vil du ubevisst oppføre deg slik at det blir riktig. Skal du f.eks. i  butikken for at handle, så drar du av sted uten å skrive en huskeliste. Eller så skriver du en huskeliste og lar den ligge på kjøkkenbordet mens du ordner noe annet, istedenfor å putte den i lommen med det samme. Når du da kommer på butikken, så har du jo glemt huskelisten på bordet, og ubevisst så har du handlet slik at din holdning/tanke har blitt til en realitet. Du får bevist enda en gang for deg selv, at det er helt riktig at du husker dårlig.

Kort fortalt kan man si at jo større forventninger man stiller til personer, desto bedre yter de. Pygmalioneffekten er en selvforsterkende effekt i både negativ og positiv retning. Personer med negative forventninger forsterker sine negative tendenser, mens positive mennesker har suksess med sine forventninger. Pygmalioneffekten forteller oss noe om hvordan våre forventninger til verden og våre medmennesker er med på å bestemme deres fremtid. Vi har alle kjent følelsen av å være bedre, mer effektiv, kreativ og produktiv når vi møtes med anerkjennelse, respekt og tillit – dette er pygmalioneffekten i praksis.

Hva er budskapet?

Det jeg ønsker å få frem med dette innlegget, er hvor viktig det er at du snakker positivt til deg selv! Ikke si: «Dette er jeg ikke god til. Dette får jeg ikke til. Jeg dummer meg bare ut. Jeg har aldri mestret dette, og vil aldri komme til å gjøre det». Dette er tanker de fleste kan kjenne igjen i visse situasjoner, og det krever trening både å bli disse tankene bevisst, men også å «arrestere» seg selv og si som Pippi: «Det har jeg aldri prøvd før, så det får jeg sikkert til!» 😉


2 kommentarer

Å tale offentlig

Bilde

Å tale offentlig er for mange den ultimate skrekk. «Hva om noen synes jeg er kjedelig? Hva om jeg blir helt tom i hodet? Jeg kommer sikkert til å virke nervøs, og stemmen min vil skjelve. Alle vil forstå hvilken treskalle jeg er.» Du forestiller deg at du vil virke klossete og stamme når du begynner å snakke. Du regner med at folk i salen gjesper av kjedsomhet, og forsvinner ut bakdøren før du er ferdig. Eller du kan være redd for at folk vil avbryte deg og komme med vanskelige spørsmål som vil få deg til å virke tåpelig.

Hvis du er villig til å arbeide med det, kan du overvinne frykten for å tale offentlig. Du vil få det bedre med deg selv, du vil få muligheten til bedre karakterer på skolen, bli forfremmet på jobben, eller få muligheten til å finne en ny og mer givende jobb.

Det vanskelige første steget er å erkjenne forbindelsen mellom de negative tankene dine og det du føler. Du føler deg bekymret og fastlåst fordi du gir deg selv negative beskjeder. Når du skriver ned disse negative tankene, blir det lettere å se hvor forvrengte og destruktive de er. Siden det er du som har puttet disse skremmende tankene og fantasiene inn i hodet ditt, står det i din makt å bli kvitt dem også.

Du mener kanskje at du ikke burde bli nervøs, og blir fordømmende overfor deg selv. Trolig ville du ikke pålegge en venn slike strenge krav. Du ville kanskje si til din venn: «Det er helt i orden å føle seg nervøs. Alle gjør det.» Du kan gi deg den samme medfølelsen ved å gi deg selv det samme budskapet.

Du har kanskje innvendinger mot denne tilnærmingsmåten. Kanskje tenker du: «Men jeg stiller høyere krav til meg selv en  til andre. Jeg vil ikke si til meg selv at det er i orden å være nervøs. Da gir man jo opp!» Slike høye krav kan være urealistiske og nedbrytende. Du er øyensynlig redd for å tale offentlig, slik de fleste mennesker er, ellers ville du ikke ha lest dette 😉 Du kan komme til å føle deg mer avslappet hvis du senker kravene litt, og aksepterer det faktum at du er engstelig. Noen fortsetter kanskje å protestere: «En normal person føler seg kanskje litt nervøs, men jeg er stiv av skrekk, og det er ikke normalt!» Du føler deg kanskje stiv av skrekk fordi du betegner disse følelsene som «unormale». Hvis du istedetfor forteller deg selv at nervøsitet er normalt, vil du ikke føle deg så ydmyket av disse reaksjonene. Dette er «aksepteringens paradoks». Hvis du gjør motstand mot engstelsen, og du fastholder at du ikke burde føle deg nervøs, vil angsten din bli større. Hvis du derimot akseptere angsten, mister den makten over deg. Når du erstatter negative tanker med mer positive og realistiske, vil du ofte føle deg bedre.

Redselen kan gjøre det ubehagelig for deg, men den vil ikke hindre deg i å gjøre en god jobb hvis du ikke lar den få lov til det. En måte å bevise dette for seg selv på, er å lage en liste over alle de forskjellige måtene du tror nervøsiteten kan ødelegge for deg når du holder en tale. Sett at du er redd for å være så nervøs at du får jernteppe. En god løsning kunne være å lage et kort utkast av talen på et kort og holde det i hånden eller plassere det i talerstolen slik at du kan kikke på det hvis du mister tråden. Kokk på utkastet på kortet innimellom og snakk slik du gjør når du forteller om idéene dine til en venn. Dette vil få deg til å virke mer personlig og spontan.

Hvis du er redd for kritiske spørsmål eller bemerkninger til det du legger frem, er det noen gode råd du kan følge:

  • Du kan forberede og øve deg på dette ved å i forkant skrive ned vanskelige og kritiske spørsmål folk i salen kan komme til å stille, og så finne gode svar på disse. Øv deg gjerne sammen med en god venn eller kollega
  • Når du så eventuelt får spørsmålene under eller etter talen din; gi dem et oppriktig kompliment. Si noe positivt om idéene deres. Husk at folk som uttaler seg på en aggresiv, kritisk måte, ofte er usikre og ute etter anerkjennelse. Si f.eks: «Det er et svært viktig spørsmål. takk for at du spurte om det.» Hvis du sier dette på en oppriktig måte, vil de øyeblikkelig føle seg smigret, og du vil virke samarbeidsvillig og vennlig.
  • Hvis du baserer din selvrespekt på vellykkethet, vil du bli plaget av kontinuerlig engstelse og stress, for du vil alltid gå rundt og være redd for å mislykkes. Hvis selvrespekten er betingelsesløs, kan du lære av dine feil med medfølelse og respekt.
  • Istedetfor å bekymre deg om angsten og tenke at den er «dårlig», kan du tenke på den som en energikilde. bruk angsten til å krydre fremstillingen din. Istedenfor å kjempe mot angsten, kan du bruke energien til å styrke deg selv og fremføre budskapet ditt med overbevisning og utstråling.
  • Og til sist; husk at du taler til én og én person, og ikke en flokk 🙂

Kilde: David D. Burns


2 kommentarer

Du KAN endre følelsene dine!

Følelsene våre blir utvilsomt påvirket av ytre hendelser, av kjemiske prosesser i kroppen og av konflikter og traumer fra fortiden. Imidlertid er slike teorier basert på den oppfatningen at følelsene våre er utenfor vår kontroll. Hvis du sier: «Jeg kan ikke noe for at jeg føler slik eller slik», vil du bare gjøre deg selv til offer for din egen elendighet, og du vil dessuten lure deg selv, for du kan endre følelsene dine.

Du føler slik du tenker!

Følelsene dine er mer et resultat av tankene dine enn av hva som faktisk skjer med deg. Det er tankene dine som skaper følelsene dine. Hvis du er nedfor, vil du kanskje rakke ned på deg selv med tanker som «jeg er ikke noe tess», «jeg burde føle meg bedre enn det jeg gjør», eller «jeg blir aldri noe bedre; jeg er et håpløst tilfelle!»

Den negative tanken er verdens eldste bedrager.

De negative tankene som gjør deg oppskaket, synes å være helt reelle og troverdige, men i virkeligheten er de nesten alltid ytterst forvrengte og ulogiske. Når du er nedfor, forteller du deg selv ting som egentlig ikke er sanne.

Når du endrer din tenkemåte, kan du endre måten du føler på!

Du kan overvinne de negative følelsene og komme deg ut av din triste sinnsstemning, i mange tilfeller veldig raskt, når du lærer deg å avsløre løgnen i de forvrengte, negative tankene som gjør at du føler deg elendig.

Hvordan du kan endre følelsene dine.

Det første du trenger er penn og papir, gjerne en liten notisbok. Når du noterer ned problemene dine på et ark, vil du stå mye bedre rustet til å håndtere dem enn hvis du bare tenker på dem. Du kan skrive ned de negative tankene dine hver gang du er bekymret eller opprørt over noe, på kontoret, hjemme, på flyet eller på bussen. Så snart du blir vant til det, vil du se svart på hvitt hvor urealistiske slike tanker er. Når du er opprørt eller bekymret, vil de negative tankene dine jage hverandre rundt i endeløse sirkler i hodet ditt. Så snart du har fått dem ned på papiret, vil du få et mer objektivt perspektiv på dem.

  1. Beskriv hendelsen som gjorde deg oppskaket
    Gi en kort beskrivelse av et spesifikt problem som plager deg. Vær presis. Ikke si: «Livet mitt er elendig!» Innled heller med: «Livet mitt er elendig fordi…», og så nevner du enkeltvis de faktorene du ikke er fornøyd med.
  2. Registrer de negative følelsene dine
    Skriv ned de negative følelsene og gi dem poeng på en skala fra 1 til 100, der 1 er svakest og 100 mest sterkt. Bruk ord som trist, frustert, mismodig, sint, såret, engstelig, forlegen, urolig eller har skyldfølelse. Du kan skrive ned flere negative følelser, for du vil vanligvis ha mer enn én. Dette kan virke kunstig for noen, men er svært effektiv fordi du da får vurdert hvor mye bedre du føler deg når du har fått tatt tak i dem gjennom endringstenkning.
  3. Oppmuntre deg selv (dobbeltmoralmetoden)
    Når du har en selvkritisk tanke, spør deg selv: «Ville jeg ja sagt dette til en nær venn?» Vi er ofte mye hardere mot oss selv enn mot andre, og kritiserer oss selv sønder og sammen om vi gjør en feil eller ikke når et mål vi har satt oss. Hvis en venn av deg gjorde samme feilen, ville du antagelig vært mye mer forståelsesfull. Hvorfor ikke oppmuntre deg selv på samme måte?
  4. Tenk i nyanser av grått Tenker du på deg selv som enten absolutt vellykket eller fullstendig mislykket? Hvis så er tilfellet, er du antagelig blitt offer for «alt – eller – ingenting – tenkning» (svart – hvitt – tenkning). Det er en av de vanligste tankefellene, og kan føre til angst og panikk, depresjon, skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse, håpløshet, perfeksjonisme og sinne. En nyttig teknikk for å endre dette, er å tenke i «nyanser av grått». Minn deg selv på at situasjonen vanligvis kan vurderes som et sted mellom 0 og 100 %, istedet for å insistere på at den alltid er enten 0 eller 100.
  5. Reattribusjon En av de vanligste tankefellene kalles «personliggjøring» eller selvbebreidelse. Du rakker ned på deg og bebreider deg selv for et problem som du bare delvis eller i liten grad har ansvaret for. Et botemiddel mot selvbebreidelse, er «reattribusjon». Spør deg selv: «Hvilke andre faktorer kan ha bidratt til dette problemet?» Sett opp en liste over forskjellige muligheter. Hensikten med denne fremgangsmåten er ikke å fornekte eventuelle feil du kan ha gjort, men å vurdere årsakene til et problem på en mer objektiv måte. Dersom du virkelig bidro til problemet, må du akseptere det og prøve å lære av erfaringen, i stedet for å velte deg i selvhat.

Du endrer følelsene dine, gjennom å påvirke tankene som fører til disse.

Du har nå fått fem gode råd. Test dem ut allerede i dag! 🙂

IMG_0422

 

Kilde: «Tenk deg glad!», David D. Burns.