VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.

Reklamer


Legg igjen en kommentar

Helt sjef!

Bilde(Bildet er lånt)

I går var jeg i Sunnmørspostens lokaler, og hørte et fantastisk foredrag for helsepersonell av Ingvard Wilhelmsen! Han er professor ved Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen, spesialist i indremedisin og psykiatri, og er godkjent veileder i kognitiv terapi. Professoren har blitt kjent for å drive Norges eneste hypokonderklinikk, og for å ha skrevet de fem bøkene «Hypokondri: og kognitiv terapi«, «Livet er et usikkert prosjekt«, «Det er ikke mer synd på deg enn andre: en bok om ansvar og frigjøring«, «Kongen anbefaler: holdninger for folket«, og «Sjef i eget liv: en bok om kognitiv terapi«.

Jeg hørte ham første gang under Schizofrenidagene i Stavanger 2010, og ble imponert over hans evne til å være direkte og ærlig, og samtidig sette fingeren på det som virkelig er en persons utfordring.

Da jeg i høst skulle ha praksis i forbindelse med min videreutdanning i psykisk helsearbeid, sendte jeg en forespørsel om å få ha den hos ham. Dette lot seg dessverre ikke gjennomføre på grunn av at han kun tar i mot pasienter 1 dag i uken, men jeg følte meg likevel litt beæret av å ha blitt vurdert som aktuell 😉

Wilhelmsen sier: «De som har mye angst, de har jo et positivt syn på grubling og bekymring. De mener at det skal vi drive med. Da er du klar, forberedt og har tenkt gjennom alt. Men når de har holdt på med det en stund, kanskje i noen år, da kan de få litt negative tanker. De kan tenke at nå klikker det snart helt.»

Det er dette som er essensen i metakognitiv terapi, som er det jeg har tatt tak i da jeg heller valgte klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass, i stedet for praksis i høst.

I går var han altså i Ålesund, og NRK Møre og Romsdal ville også ha noen ord med ham. Du kan se det her, og så anbefaler jeg deg på det varmeste å benytte anledningen om han skal holde foredrag i nærheten av der du bor! 🙂


3 kommentarer

Negative tanker

En spansk-amerikansk studie konkluderer med at man kan kvitte seg med negative tanker på en enkel måte – det er bare å skrive dem på en lapp, rive den i stykker og kaste restene i søpla.

Andre teknikker kan være:

#1 Snu tankegangen

Istedenfor å si «Jeg kommer aldri til å få meg en ny jobb», bør du snu om tankegangen til «Jeg kommer til å få en jobb, selv om det kanskje tar litt tid».

#2 Stopp grublingen

Tar du deg selv i å gruble bør du distrahere deg selv med andre ting, som kan føre tankene over på noe annet.

#3 Lev i nuet

Ingen av oss kan forutse fremtiden, men mennesker med negative tanker vil ofte overbevise seg selv om de er helt sikre på hva som vil skje om én dag, én måned eller et år fremover. Prøv heller å lev i nuet. Det er mye lettere, og det hindrer deg i å tenke katastrofer.

#4 Ikke vær for hard mot deg selv

Godta at du tok avgjørelsene ut fra informasjonen og ressursene du hadde på det aktuelle tidspunktet.

#5 Unngå isolering

Å komme seg ut blant venner vil bidra positivt på humøret. Kanskje får du noen gode råd, og kanskje du til og med ender opp med å ha det gøy 😉

#6 Bevar den daglige rutinen

Om du har mange negative tanker er det viktig å etablere daglige rutiner. Det gir deg en smak av regelmessighet.

#7 Sett deg noen realistiske mål

Velg ut noen få, konsekvente mål du lett kan oppnå. Disse målene bør være spesifikke, oppnåelige, målbare, nyttige og tidsbegrenset.

#8 Gjenoppta hyggelige aktiviteter

Skriv ned alle tingene som du liker eller likte å gjøre før, men som du har sluttet med fordi du er lei eller deppa. Det kan være å dra på kino, henge med venner eller så enkelt som å ta en tur kaféen på hjørnet med en avis.

Hva er DINE tips for å bli kvitt negative tanker?