VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.


Legg igjen en kommentar

Konflikter på arbeidsplassen

”Konflikt” er et negativt ladet ord, men det er viktig å understreke at konflikter kan ses på som noe positivt. Konflikter på en arbeidsplass kan gi rom for forbedringer og utvikling!
Konflikter kan deles inn i 4 hovedtyper:
  • Sakskonflikter
  • Meningskonflikter
  • Interessemotsetninger
  • Relasjonskonflikter
Sakskonflikter kjennetegnes ved at partene har ulikt syn på hvordan de skal vurdere en hendelse, teori eller fakta. Det kan også gjelde hvordan en skal oppføre seg i en bestemt situasjon, og hvordan en skal løse en bestemt utfordring.
Meningskonflikter dreier seg ofte om den enkeltes personlige oppfatninger, der det ikke finnes noe klart og entydig svar. Ofte dreier meningskonfliktene seg om smak og behag.
Interessekonflikter har ofte å gjøre med fordelingen av et eller annet. (Arbeidsoppgaver? Turnus? Lønn?)
Relasjonskonflikter innebærer at to eller flere medarbeidere har problemer med å samhandle med hverandre. Ofte vil den ene personens atferd og meninger vekke irritasjon, oppgitthet eller sinne hos den andre.
Hva kan løsningen være? Hvilke muligheter har man?
•Vær beskrivende fremfor vurderende og dømmende.
•Vær spesifikk slik at den du snakker med/til forstår hva du sier.
•Gi passende tilbakemeldinger der dette faller naturlig inn.
•Kontroller at det du sier blir forstått, samt at det budskapet du mottar er riktig i forhold til hva avsender ønsker å formidle.
•Bruk aktiv lytting.
•Bruk kroppsspråk til å speile den andre.
•Ikke baksnakk og spre rykter. (Snakk MED, ikke OM!)
•Fokuser på å oppmuntre til samarbeid.
•Bruk egne og andres erfaringer.
•Fokuser på felles løsninger dersom det er mulig.
•Vær trygg på deg selv og eget ståsted. Da er det lettere å se situasjonen fra andres ståsted.
Løsningsfokusert tilnærming til konflikter – LØFT!
—En kan velge om en vil fokusere på problemene og frustrasjonene, eller om en vil se etter det en setter pris på og ønsker mer av! Ved en konflikt er det nyttigere å vite hva en ønsker å oppnå og hva en gjør som virker løsningsfremmende, enn å vite noe om konflikt og konfliktmønster.

Enhver atferdsendring i en problematisk situasjon kan være tilstrekkelig til å frembringe løsninger 🙂

IMG_0035