VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet har mange positive effekter:

  • Mindre angst og depresjon
  • Gir bedre selvbilde og selvtillit
  • Bedre søvn
  • Økt følelse av mestring
  • Bedre sosial funksjon
  • Bedre livskvalitet
  • Sosialt fellesskap
  • Kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser
  • Påvirker humøret
  • Gir energi
  • Reduserer stress
  • Bedrer forhold til egen kropp

Mange opplever å få psykiske problemer i løpet av livet. Effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert. Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer den fysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer.

Den første halvtimen i aktivitet teller mest for din mentale helse:

– Vi vet at fysisk aktivitet har stor effekt for vår mentale helse, men den beste nyheten for mange er kanskje at den største helsegevinsten kommer i løpet av den første halvtimen. Det sier professor og psykiater Egil W. Martinsen ved Aker universitetssykehus.Martinsen har i mer enn 25 år brukt fysisk aktivitet som en del av behandlingen av så vel lette som tyngre psykiske problemer, og undersøkt hva sykkelen, soppturen eller joggeskoene kan gjøre for sinnet vårt.
– Det er nesten for godt til å være sant. Kanskje er det derfor vi har så lett for å undervurdere det du selv kan gjøre for din mentale helse, sier Martinsen.
Den viktige halvtimen i aktivitet kan gjerne deles opp i mindre bolker, for eksempel med å gå to eller tre raske turer i løpet av dagen. Det gjør du enkelt ved å la bilen stå når du går på butikken eller hoppe av bussen noen stopp før du er hjemme.
 – Her gjelder ikke prinsippet om at det må være vondt for å virke. Det beste er hvis du klarer å gjøre aktiviteten til en del av hverdagen, og ikke til et skippertak ved de store anledningene, sier Martinsen.

Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god mental helse :

Én av de vanligste psykologiske forklaringene finnes i den kognitive teorien, som sier at endret atferd på sikt kan endre tankene og følelsene. Ifølge denne teorien oppstår den positive effekten når treningen får tankene over på noe annet.
Treningen gir også positive forsterkninger etter hvert som du når mål og merker at treningen blir mindre anstrengende. Fysisk aktivitet påvirker også nivået på de såkalte gladstoffene i blodet, som for eksempel endorfin og dopamin.

Fem aktive steg for en bedre psykisk helse:

1. Start lett og velg en aktivitet du liker
Jakt på mulighetene for å tilpasse aktiviteten til hverdagen din: Måk snø, gå trapper og spaser til butikken.
2. Lær deg hvordan fysisk aktivitet virker på kroppen
Fysisk aktivitet gir de samme effektene på kroppen som noen typer angst: Hjertebank, høy puls og svette. Når du vet det, trenger du ikke frykte aktiviteten.
3. Finn en lystbetont aktivitet
En psykisk sykdom påvirker både tankene, følelsene og atferden din. Hvis du starter med en lystbetont atferd, kan følelsene og tankene følge på.
4. Gjør aktiviteten sosial
Ensomhet er et generelt trekk hos mange med et psykisk problem. Fysisk aktivitet kan snu også dette.
5. Involver nettverket ditt
Mange rundt deg lurer på hva de kan gjøre for å hjelpe. En tur i skogen kan være et godt svar!
IMG_0411

Advertisements


2 kommentarer

Lidenskap har mange ansikter

Det å ha en lidenskap er utrolig viktig for vår mentale helse! En lidenskap kan være en avledende trøst når livet butter i mot, eller den kan være det som gjør livet ekstra godt å leve 🙂

Lidenskaper kommer i alle former og fasonger. Noen er, som Yvonne, lidenskapelig glad i sjokolade (her kan du lese om hvorfor), andre i vin og god mat. Kanskje er du lidenskapelig opptatt av kjæresten eller barna dine? Eller kanskje er du mest opptatt av gode bøker, fine biler, trening, eller naturopplevelser. Én ting er sikkert; det finnes en lidenskap for alle, og det er følelsen den gir deg som er det essensielle. Tenk hvor godt det er å kunne koble av med noe du blir helt oppslukt av, når du kjenner at kroppen verker etter stressfylte dager. Eller hvordan det kribler i kroppen når det lykkebringende endorfinet brer seg i kroppen fordi du akkurat der og da bare er opptatt av din lidenskap.

Selv bare eeeelsker jeg duppeditter! Jeg har mye annet som også gir meg glede, men å kunne plukke, trykke, se og ta på duppeditter gjør at jeg grenser til å hyperventilere…he,he. I dag var jeg innom Clas Ohlson (takk for god service!), og kom ut med dette:

Bilde

Kanskje ikke noe som er viktig for verdensfreden eller andre store hendelser, men selvfølgelig «superduperviktig» for både VLS Lighthouse og mitt engasjement i Ammehjelpen😉

Adapteren (du kan lese mer om den her) fant jeg ut at jeg måtte ha, etter at jeg gikk over fra iPhone 4 til iPhone 5s. Jeg bruker iZettles betalingsterminal for mobil, og nå passet brått ikke den jeg hadde. (Er iZettle ukjent for deg? Da kan du lese mer her. Det er helt genialt, og utrolig enkelt! Trygg betalingsløsning for deg som kunde er det også).

Kabelen har vist seg nødvendig, siden jeg jobber mye mer via mobil enn via pc. iPhone har god batterikapasitet, men det er da grenser for hva et batteri skal makte. Ladekabel følger med alle epleprodukter, men de er jo så korte! De fungerer for meg, bare når jeg lader i bilen. Årsaken er at jeg er alt for ivrig til at jeg orker å vente til den er ferdigladet. Det har resultert i at jeg har sittet på gulvet, hengt over armlenet på sofaen, eller gjort andre akrobatiske krumspring for å få utført det jeg skulle. Derfor var gleden stor da jeg fant en 3 m lang kabel på Clas Ohlson, og selvfølgelig måtte den være Ducatirød! (Oh, Ducati er en av mine andre lidenskaper *blirblankiøya*)

Nå lurer du kanskje på hva jeg skal med lyslisten? Forklaring følger: Jeg er av den oppfatning at et kontor ikke skal være helt nakent og sterilt, derfor har jeg satt av plass for utstilling av produkter som lokale kunstnere lager. (Ta gjerne kontakt om du har et vakkert produkt du vil ha utstilt/til salgs hos meg. Akkurat nå er det Berit Ryes bilder (her kan du se noen av dem) som pryder kontoret, og jeg eksperimenterer med lyssetting for å få dem til å komme til sin rett. Bildene er til salgs, og du er hjertelig velkommen til å ta deg en tur og se på dem!

Dette var litt om Lighthouse, og litt om mine lidenskaper. Hva er det som får DEG til å komme i flytsonen, din egen boble, eller som får hjertet til å pumpe litt ekstra? 🙂


Legg igjen en kommentar

Små barn, store gleder

…store «barn», større gleder! 😀

Jeg holder på med videreutdanning i psykisk helsearbeid, og i den anledning har jeg i 7 uker jobbet med et prosjekt om metakognitiv terapi. Jeg ble spurt om jeg ville holde et fremlegg om dette for de andre elevene, og det var en utfordring jeg ikke kunne si nei til!

Jeg var litt spent på mottakelsen. Metakogntiv terapi er ikke det enkleste jeg har måtte sette meg inn i, og jeg var spent på om jeg ville klare å formidle innholdet og arbeidsmetoden min på en forståelig måte.

Heldigvis ble fremlegget svært godt mottatt, og flere fra både 1. – og 2. linjetjenesten ønsker at jeg skal holde internundervisning hos dem.

Dette gledet meg stort, og ekstra stas var det da jeg neste dag fikk denne:

1467361_10153498721015456_1557595124_n Hva er det de sier? «Vern om dine favoritter«? Jeg klarte å vente med å åpne den…i ca 50  sekunder, og så stupte jeg ned i posen 😀 IMG_2705

Ha en fin dag!


Legg igjen en kommentar

Kos gir helsefordeler!

pizap.com13841125944411A small pet animal is often an excellent companion for the sick, for long chronic cases especially”.

Florence Nightingale (1860)

Selv foretrekker jeg «ekte vare» i form av et levende dyr, men i følge et forskningsprosjekt ser det ut til at også robotdyr har en positiv effekt på menneskers helse og velvære. To halvtimer i uka i seks uker har pleierne ved Kamfjordhjemmet i Sandefjord gjennomført systematiske «kosestunder» med robotselen Selma med en gruppe på fem deltakere. De skal holde på i tolv uker. Til sammen deltar cirka 250 brukere fra sykehjem og dagsentra i Østfold, Vestfold og Akershus. Alle er over 65 år og har demensdiagnose eller kognitiv svikt.

Et dyr fungerer som et medium som gjør det lettere å få i gang samtaler med den som er sammen med dyret. Dyret stiller ikke krav til deg ved å stille vanskelige spørsmål, slik mennesker kan gjøre. Det gir uforbeholden respons.

Dyreassistert omsorg praktiseres allerede flere steder, med gode erfaringer. Flere studier beskriver at samvær med dyr kan redusere symptomer på blant annet agitert atferd og depresjon hos personer med demens. Samværet øker også kommunikasjonen og generelt velvære.

Universitetet for miljø- og biovitenskap og AntrozoologiSenteret har bred kompetanse på feltet dyreassisterte intervensjoner. Dyreassisterte intervensjoner er aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak.

Definisjoner:

Dyreassisterte intervensjoner (DAI): aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak.

Dyreassistert terapi (DAT): innebærer systematisk bruk av dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg. DAT innebærer at personell innen helsevesenet eller sosialvesenet bruker et dyr som del av jobben sin. DAT er en målrettet intervensjon der et dyr som tilfredsstiller visse kriterier er en integrert del av et behandlingsopplegg. Prosessen blir dokumentert og evaluert.

Dyreassistert pedagogikk (DAP): er en systematisk og målrettet bruk av dyr som et pedagogisk verktøy. Dyret brukes som motivasjons- og mestringsressurs innen generelle- og spesifikke lærevansker, sosio-emosjonelle vansker og sansemotorisk trening. Som for eksempel ”lesehund”

Dyreassistert aktivitet: innebærer at dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. besøksvenn på sykehus og sykehjem. Ulike personer kan være involvert, i motsetning til AAT der én terapeut har hovedkontakten med pasienten. DAA kan brukes i mange ulike miljøer av spesielt utdannede fagfolk, delvis utdannede eller frivillige lekfolk. For eksempel frivillige besøksvenner med hund fra Norges Røde Kors.


2 kommentarer

ME TIME!

I dag leste jeg et blogginnlegg om Ingunn, som sier hun blir et monster uten alenetid. Hun skriver:

«Den største forandringen i livet mitt etter at jeg ble mamma er nettopp dette med tid. Jeg får gjort mer enn noen gang, men det er andre ting enn jeg gjorde før. Sene kvelder på puben, lange, gode samtaler med venninner eller en kveld på sofaen med en god bok er byttet ut med trilleturer, lek på gulvet og mating, mating og mating. Det har jeg ingenting i mot, men det er èn ting som jeg merker at jeg er nødt til å ta meg tid til igjen, og det er alenetid.»

Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Dette med å føle seg flink og dyktig, med en god evne til å få unna gjøremål og «burdeting», men samtidig kjenne på at noe mangler og at man begynner å irritere seg over bagateller eller bli en versjon av seg selv som man ikke liker.

Noe av det beste jeg kan gjøre, og som er min ypperste mentalhygiene og humøroppkvikker, er å ta ned visiret og dra avgårde når anledningen byr seg. Bak visiret kan jeg smile, le, gruble, legge planer, meditere, eller rett og slett bare sanse ❤

Image

Mener du at alenetid er viktig, og hva er i så fall alenetid for deg? 🙂