VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


2 kommentarer

I had a black dog, his name was depression

Dette er tittelen på Verdens helseorganisasjons film om depresjon.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Styrken varierer fra mild til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.

Kjernesymptomene ved depressive lidelser er senket stemningsleie, nedtrykthet, tap av opplevelse av mening i tilværelsen, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, og mangel på energi. I tillegg kommer ofte svekket selvfølelse, selvbebreidelser og skyldfølelse. Evne til å føle lyst og glede svekkes, også seksuell lyst blir borte. Kvinner blir ofte nedstemte og triste. De har ofte mer innadrettede reaksjoner og vil helst trekke seg tilbake. Gledesløsheten gjelder oftere menn, som kan få temperamentsutbrudd og bli irritable og kritiske mot andre. Dette gjelder ofte også barn og tenåringer.

Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet nesten ikke registreres. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet og at man er verdiløs.

Man får ofte mindre energi, det blir et ork både å bevege seg, konsentrere seg og ta tak i dagliglivets små og store utfordringer. Alvorlig depresjon er beskrevet som tap av livsenergi. Alvorlige depresjoner er en hyppig årsak til selvmord.

Kroppslige funksjoner hemmes. Typisk er det også at man tåler mindre smerte. Deprimerte søker ofte lege for smerter i muskler og ledd.

Hos tre av fire følges depresjonen av angstproblemer.

Man kjenner ikke alle årsaker til depresjon. Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Særlig hos eldre kan kroppslig sykdom utløse depresjon. Det å ha nære fortrolige er en beskyttende faktor.

Hormoner spiller en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel.

Samtalebehandling og medisiner kan hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letner av seg selv. Uten behandling av noe slag, varer en alvorlig depressiv episode ofte et halvt år.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Såkalt elektrostimulering eller ECT benyttes ved alvorlig depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer. Virkningen er best ved mild og moderat depresjon.

Enkelte studier kan tyde på at mosjon har gunstig virkning.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Tunge og negative tanker rammer oss alle fra tid til annen. Jeg kan hjelpe deg med å sortere ut disse, og finne alternative tanker og strategier. Dersom du selv eller jeg ser at nedstemtheten stikker dypere, vil jeg henvise deg til din fastlege, eller annen instans med den rette kompetansen.


2 kommentarer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet har mange positive effekter:

  • Mindre angst og depresjon
  • Gir bedre selvbilde og selvtillit
  • Bedre søvn
  • Økt følelse av mestring
  • Bedre sosial funksjon
  • Bedre livskvalitet
  • Sosialt fellesskap
  • Kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser
  • Påvirker humøret
  • Gir energi
  • Reduserer stress
  • Bedrer forhold til egen kropp

Mange opplever å få psykiske problemer i løpet av livet. Effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert. Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer den fysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer.

Den første halvtimen i aktivitet teller mest for din mentale helse:

– Vi vet at fysisk aktivitet har stor effekt for vår mentale helse, men den beste nyheten for mange er kanskje at den største helsegevinsten kommer i løpet av den første halvtimen. Det sier professor og psykiater Egil W. Martinsen ved Aker universitetssykehus.Martinsen har i mer enn 25 år brukt fysisk aktivitet som en del av behandlingen av så vel lette som tyngre psykiske problemer, og undersøkt hva sykkelen, soppturen eller joggeskoene kan gjøre for sinnet vårt.
– Det er nesten for godt til å være sant. Kanskje er det derfor vi har så lett for å undervurdere det du selv kan gjøre for din mentale helse, sier Martinsen.
Den viktige halvtimen i aktivitet kan gjerne deles opp i mindre bolker, for eksempel med å gå to eller tre raske turer i løpet av dagen. Det gjør du enkelt ved å la bilen stå når du går på butikken eller hoppe av bussen noen stopp før du er hjemme.
 – Her gjelder ikke prinsippet om at det må være vondt for å virke. Det beste er hvis du klarer å gjøre aktiviteten til en del av hverdagen, og ikke til et skippertak ved de store anledningene, sier Martinsen.

Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god mental helse :

Én av de vanligste psykologiske forklaringene finnes i den kognitive teorien, som sier at endret atferd på sikt kan endre tankene og følelsene. Ifølge denne teorien oppstår den positive effekten når treningen får tankene over på noe annet.
Treningen gir også positive forsterkninger etter hvert som du når mål og merker at treningen blir mindre anstrengende. Fysisk aktivitet påvirker også nivået på de såkalte gladstoffene i blodet, som for eksempel endorfin og dopamin.

Fem aktive steg for en bedre psykisk helse:

1. Start lett og velg en aktivitet du liker
Jakt på mulighetene for å tilpasse aktiviteten til hverdagen din: Måk snø, gå trapper og spaser til butikken.
2. Lær deg hvordan fysisk aktivitet virker på kroppen
Fysisk aktivitet gir de samme effektene på kroppen som noen typer angst: Hjertebank, høy puls og svette. Når du vet det, trenger du ikke frykte aktiviteten.
3. Finn en lystbetont aktivitet
En psykisk sykdom påvirker både tankene, følelsene og atferden din. Hvis du starter med en lystbetont atferd, kan følelsene og tankene følge på.
4. Gjør aktiviteten sosial
Ensomhet er et generelt trekk hos mange med et psykisk problem. Fysisk aktivitet kan snu også dette.
5. Involver nettverket ditt
Mange rundt deg lurer på hva de kan gjøre for å hjelpe. En tur i skogen kan være et godt svar!
IMG_0411


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 3: Eksponeringsterapi

emergency-toothNesten en av tre personer har en angstlidelse i løpet av livet. Vanligst er fobier, deriblant tannlegeskrekk (odontofobi).

Eksponeringsterapi, og særlig i kombinasjon med kognitiv terapi, har vist seg å være den beste behandling. Metoden går ut på at man oppsøker situasjonen som utløser angst. Man skal deretter bli værende i situasjonen til angsten avtar av seg selv. Det gjør den normalt i løpet en halv times tid.

Målet med eksponeringen er å overvinne angsten eller å mestre den på en bedre måte.

I behandlingen av tannlegeskrekk legges det vekt på å bygge tillit og gi grundig informasjon om tannbehandlingen. Ikke alle vil vite alle detaljer om den forestående tannbehandlingen, men det er viktig at de er forberedt på hva som kommer til å skje. Forutsigbarhet og trygghet er med å ta kontrollen over tannbehandlingssituasjon tilbake.

Noen opplever et tannlegebesøk som svært belastende og er redd for at de vil miste kontrollen over seg selv eller at de vil dø. De forestiller seg at angsten gjør dem gal og tør ikke å overlate sin skjebne til andre. Men smerten og angsten kan bedøves og katastrofeforestillinger kan svekkes om en utforsker dem og deler dem med noen man har tillit til. Noen ganger er det ikke så mye som skal til for at man skal kunne legge av seg gamle fryktresponser og adferdsmønstre, andre ganger skal det mer trening eller bearbeiding til.

Eksponeringsterapi går ut på at en aktivt oppsøker de situasjoner som gir en angst eller ubehag. Når en oppsøker situasjonen en frykter så skal en bli i situasjonen helt til angsten gir seg av seg selv, selv om denne medfører ubehag. Hvis en blir i den angstfylte situasjonen uten å flykte så vil angsten normalt avta etter relativt kort tid. Eksponeringstrening kan oppleves som vanskelig og den forutsetter at en er villig til å trene selv om det blir ubehagelig. Prinsippet går ut på at man gjennom gradvis tilvenning til det en er redd for, lærer å bli mindre redd. Det er en enorm seier å møte sin egen angst på denne måten. Angsten kan man måle på sin indre angstskala. Man forestiller seg at man kan måle angsttemperaturen på et termometer som går fra 0 til 10. 0 betyr ingen angst og 10 betyr maksimal angst. Slik kan man gradere sin egen angst og få bestemme hvor mye angst man vil utsette seg for. Angst-Skala

For noen vil det være for krevende å gå rett i en eksponeringssituasjon, da vil ofte terapeuten først jobbe med imaginær eksponering. Imaginær eksponering vil si at en forestiller seg situasjonen en frykter og går gjennom denne steg for steg. Ved imaginær eksponering skal en fremkalle angsten uten at en er i selve situasjonen, en skal ikke skyve angsten vekk, men prøve å holde fast på den. Ettersom en gjør dette flere og flere ganger så vil tanken bli mindre plagsom.

Det er gjort studier på hva som skjer i hjernens fryktrelevante område som følge av terapi. Pasienter med fobi mot intraorale injeksjoner, som altså er redd for sprøyter i munnen, og en kontrollgruppe, ble undersøkt ved hjelp av funksjonell MR. Det ble funnet forskjeller mellom gruppene før terapi, særlig i synsområdene, i insula og i medial prefrontal cortex. Disse forskjellene ser ut til å normaliseres med terapi

Den første gangen en skal ut i en reell eksponering så kan mange oppleve det som godt å ha med en ledsager, dette kan være terapeuten din eller en person du stoler på. Det er viktig at du fortsetter å gå regelmessig til tannlegen i tiden etterpå for at effekten skal opprettholdes.

Kristian klarte etter god støtte, kognitiv terapi og gradvis eksponering å dra til tannlegen og få behandling der. Det var ingen enkel eller rask vei til målet, men han var tydelig lettet og stolt da han hadde gjennomført første behandling. Hans tannlege fulgte ham opp med de nødvendige behandlinger hver uke den påfølgende måneden, og avtalte også ny kontroll halvårig. Kristian valgte også selv å dra til tannlegekontoret én gang i måneden, bare for å sitte på venterommet og eksponere seg selv for inntrykkene. Dette gjorde han for å trygge seg på at det var han, og ikke tannlegeskrekken, som hadde kontrollen.


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del 2: Mestringsstrategier

toothacheKristian var helt klar på at han måtte til tannlegen, og fikk hjelp til å se på hvilke mestringsstrategier han hadde benyttet til nå, og hvilke andre alternativer han hadde.

Før vi går videre, vil jeg gi deg en kort innføring i temaet mestringsstrategier. Mestringsstrategier kan deles inn i fire kategorier:

 

  • Kognitive
  • Atferdsmessige
  • Sensoriske
  • Fysiologiske

Kognitive mestringsstrategier kan være oppmerksomhetsskifte, som når man visualiserer (ser for seg) at man for eksempel er på en herlig badestrand på Bali med solstråler som varmer kroppen og lyden av bølgeskvulp i ørene, i stedet for i tannlegestolen. Det kan være oppmerksomhetsinnsnevring, som når du fokuserer på å nynne, telle til hundre, osv. Det kan være normalisering, altså det at man setter tannlegeskrekken i forhold til hvor det ligger i spekteret mellom normalt, hemmende eller usunt. Til slutt kan en kognitiv mestringsstrategi være motargumentering. Det vil si at du diskuterer med deg selv om hvorvidt det vil være vondt å få tannbehandling, om det virkelig er så farlig å møte opp på tannlegekontoret, om dette virkelig er det verste som kan skje deg, osv.

Atferdsstrategier kan være det som er enklest å ta tak i, da det er enklere å endre handling enn tanke. Atferdsstrategier kan være å øke aktivitetsnivået sitt ved f.eks å trene før man drar til tannlegen. Det kan være å øke det sosiale aktivitetsnivået, som å besøke en god venn før tannbehandlingen. Enkelte tyr til redusert sosialt aktivitetsnivå, for å unngå bekjente som mer enn gjerne forteller deg hvor utrolig grusomt de hadde det ved siste tannlegebesøk, hvor mye som gikk galt, osv. En annen variant kan være å gjøre et atferdseksperiment. Da gjør du det motsatte av hva du vanligvis gjør. Kanskje er det å fortelle at du mer enn gjerne går til tannlegen, eller at du bestiller time for kontroll samtidig med hovedbehandlingen?

Sensoriske mestringsstrategier går på sansene våre. Det kan være at du velger å høre på musikk under tannbehandlingen, eller får andre typer stimuli som går på syn, hørsel, smak, o.l.

Fysiologiske mestringsstrategier kan være å vekselvis spenne og slappe av i musklene, eller fokusere på pusten.

Kristian så at han tidligere hadde forsøkt enkelte av disse strategiene, men at ikke alle passet for ham eller at han hadde valgt en strategi som ikke var det riktige på det tidspunktet. Den strategien han innså at han hadde brukt mest, var unnvikelse. Hver gang han hadde forsøkt å ringe tannlegen, eller bestilt time, hadde han fått så sterkt ubehag, at han valgte å avslutte forsøket. Han ble svett, uvel, svimmel, fikk hjertebank, og en gang da han faktisk kom til tannlegen, måtte behandlingen avsluttes fordi han trodde han ikke fikk puste.

Dette er svært typisk for angst og fobier. Svært ofte (så og si alltid) får jeg høre fra mine klienter: «Ingen andre har det slik som jeg!» eller «Du har vel aldri møtt noen med så mye angst som meg?». «Ingenting kan hjelpe, jeg har forsøkt alt!» Jeg forteller da hvor vanlig dette faktisk er, og at mange skjemmer seg over sin angst og holder den skjult. Det er derfor man tror man er helt alene i verden om å ha det så ille. Heldigvis finnes det gode løsninger. Kristian trengte å kartlegge hva han hadde gjort før, hva som ikke hadde fungert, hva som kanskje hadde fungert, og hva han ville satse på som veien videre. Min jobb ble å støtte ham i dette. Del tre vil handle om eksponeringsterapi.


Legg igjen en kommentar

Tannlegeskrekk – Del I: Årsak

Image

Kristian hadde ikke vært hos tannlegen på 14 år. Før det hadde det gått 13 år siden sist. Tannstein som ikke hadde blitt fjernet, hadde nå ført til tannkjøttbetennelse. Resultatet var flere løse tenner, og i forrige uke falt den ene jekselen ut. I tillegg til dette visste han ut i fra smertene, at han trolig hadde flere store hull.
En kollega hadde gitt ham telefonnummeret til en tannlege han kunne anbefale, men Kristian begynte å skjelve og svette i hendene hver gang han forsøkte å slå nummeret inn på mobilen. Det ble til at han la telefonen i fra seg, hver gang.
Han var både sint og skuffet over seg selv. Hvordan kunne han, som fikset omtrent hva det skulle være, ikke å ringe til tannlegen?!

 

Det hele hadde startet en av de første gangene han hadde vært hos tannlegen som barn. Han husker at det var både skummelt og spennende å komme inn til tannlegekontoret, og tannlegestolen minnet ham om en sånn stol som astronautene hadde. Han var ikke vanskelig å be da han fikk beskjed om å sette seg der. Verre var det da tannlegen, etter å ha studert tennene hans, sa at han hadde et hull som måtte borres. Kristian så instrumentene som ble lagt frem, og i det borret startet opp, vred han seg ut av stolen og ville springe ut.
Hans far, som kanskje synes opptrinnet var både unødvendig og pinlig, tok resolutt tak i Kristian, satte seg i stolen med ham i fanget, og holdt ham fast slik at tannlegen fikk gjennomført fyllingen av tannen. Kristian var livredd!
Som voksen kan han fortsatt levende se for seg den dagen, og han mener å nesten kunne fornemme luktene og lydene. Han får frysninger når han tenker på det.Kristian er ikke alene om å være redd for å gå til tannlegen, faktisk lider hver tiende nordmann av tannlegeskrekk. Men for noen er det verre enn for andre; Kristian tilhører de fire til fem prosentene av den voksne befolkningen i Norge som lider av odontofobi. Denne delen av befolkningen oppsøker sjelden eller aldri tannlegen. (http://www.nrk.no/rogaland/kurerer-tannlegeskrekk-1.11254007)

 

Det er mange årsaker og mange typer tannlegeskrekk. Som oftest er det flere årsaker som tilsammen gjør at en person blir så engstelig.
De fleste har hatt en eller flere ubehagelige opplevelser hos tannlegen som barn, og nesten alltid kombinert med at de har opplevd tannlegen som en sint, uvennlig og autoritær person. (http://www.dentalnorge.no/nor/?page_id=429)
Skrekken kan handle om redsel for smerte, redsel for lydene, redsel for sprøyter, eller redsel for tap av kontroll. Spesielt det siste, tap av kontroll, er svært typisk i forhold til mange typer angst.

 

Kristian visste at han snart ikke kunne utsette tannlegebesøket lenger.
Hva skulle han gjøre?

 


Legg igjen en kommentar

Kognitiv terapi reduserer angst

istock_000012143104xsmall1  I følge en artikkel i Sykepleien 9/13 får pasienter med unormal helseangst i forbindelse med sykehusbesøk mindre angst etter å ha fått mellom fem og ti sesjoner med kognitiv atferdsterapi av sykepleierne. Det viser en tre års undersøkelse fra Imperial College London.

Forskerne lot 219 pasienter få terapi mens 225 var i kontrollgruppen uten terapi. Etter et år fikk dobbelt så mange i terapigruppen normale angstnivå sammenlignet med gruppen som ikke fikk terapi. De hadde også ytterligere mindre angst etter seks måneder og to år.

Studien viste i tillegg at pasienter som fikk terapi av sykepleierne hadde større og raskere reduksjon av angst enn dem som fikk terapi av psykologstudenter (trainee pscychologist).

Mange spør meg hva jeg kan tilby gjennom VLS Lighthouse. Kognitiv terapi er et av de redskaper jeg benytter for å hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte deg i å mestre dine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene, og som kanskje også har bidratt til dem. Som en del av samarbeidet gis det forklaring på hva som skjer, og hvorfor det skjer; terapien gjøres forståelig for deg. Du hjelpes til å fremstå som en aktiv problemløser og medarbeider i terapien.

Oftest startes dette samarbeidet på mitt kontor, men jeg har også mulighet til å være fleksibel og møte frykten sammen med deg der den er, enten det er i forhold til fobier, eller i møte med helsevesenet eller andre mennesker.

Ta kontakt i dag for endring og utvikling! 🙂