VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.

…og jeg gleder meg!

2 kommentarer

IMG_0411 I dag er det 156 dager til jeg har bursdag, og jeg gleder meg!

Ikke har jeg rund dag, ikke har jeg planer om å feire stort med hornmusikk, blomster og dueslipp. Jeg bare gleder meg! Årsaken er at akkurat denne dagen kan jeg slå øynene opp om morgenen, og vite at det er min dag. Den eneste ene dagen i året der jeg kan feire at jeg ble født! 🙂

Mange jeg kjenner (dessverre flere og flere) sier de ikke liker å feire fødselsdagen sin, de vil ikke en gang si hvor gammel de er eller blir. Er det på grunn av skam? I så fall; over hva? Jeg blir selv forlegen dersom det blir stor ståhei omkring min bursdag, eller pakkene blir mange, men er det ikke flott at vi får en ny dag, hver eneste dag, som vi kan bruke til det vi vil? Én av etterhvert mange dager, som utgjør det vi kaller livet. Bare tenk på hvor mange usannsynlig mange tilfeldigheter som skulle til, for at du ble deg!

Først måtte dine foreldre møtes (var det opplagt?), og så finne tonen såpass at de valgte å gå videre sammen. Ja, jeg vet; noen av dere var ikke planlagt, men uansett ble forholdene lagt til rette for at neste steg kunne skje.

500 millioner spermier la på svøm! Av disse var det kun én som nådde målet, og ble tatt inn i eggcellen. Denne spermien utgjør halve ditt genmateriale, og avgjorde om du skulle bli jente eller gutt. (Tenk, du kunne ha vært et helt annet kjønn!) Sammen med eggcellens genmateriale, ble det bestemt hvorvidt du skulle være høy, lav, tykk, tynn, brunette, eller blondine, ha blå, grå, brune eller grønne øyne. Ja, endog til om du skulle være tvilling!

Graviditeten var et faktum, men fortsatt var det ingen selvfølge at du skulle bli den du er i dag, eller rett og slett bli. Naturen er lunefull. Trolig ender 50% av alle befruktede egg, der mange ikke er erkjente svangerskap, i spontanabort. Det kan være på grunn av kromosomavvik, utviklingsfeil, hormonelle årsaker, røyking, m.m. I tillegg kommer antallet planlagte aborter. For at du skal kunne feire bursdagen din, må altså dine foreldre ha tatt et valg om hvorvidt du skulle få leve opp.

Etter 40 utviklingsmessig spennende uker, kommer øyeblikket da du blir født. Du, et resultat av utallige millioner års evolusjon, ser dagens lys for aller første gang! Jeg blir ydmyk…

Hvordan kan man unnlate å være takknemlig, og feire sin aller, aller første dag i dette som er ens liv? ❤

 

Forfatter: vlslighthouse

Kognitiv terapi Selvutvikling Støttesamtaler Parsamtale Håndtering av sorg Motivasjon/coaching Gratis ammeveiledning

2 tanker om “…og jeg gleder meg!

  1. Til ettertanke dette her, ja. Da ungene var små, var jeg alltid nøye med at bursdagen skulle feires på selve dagen. To av dem har bursdag midt i sommerferien, men vi passte alltid på å være hjemme og vi ba hele klassa. De som var hjemme, kom. Kan hende at noe av det du har reflketert over her lå ubevisst i bakgrunnen for at vi bestemte oss for å feire selve DAGEN 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s