VLS Lighthouse

Jeg tilbyr terapeutiske samtaler, og samtaler for selvutvikling, motivasjon, pårørende, og par.


Legg igjen en kommentar

Selvoppfyllende profetier

IMG_0428Har du hørt om Pygmalioneffekten? Hva med  Rosenthaleffekten? Er det fortsatt ikke noe som høres kjent ut? La meg forklare:

Psykologen Robert Rosenthal arbeidet med sin doktorgrad tidlig i 1960-årene. Han oppdaget at han kunne påvirke collegestudentenes måte å «gjette» IQ på personer som han bare viste bilde av før og etter en intervensjon. Intervensjonen besto i at studentene selv tok en IQ-test, og det viste seg at de som fikk et godt resultat på sin egen test, bedret sine vurderinger av personene på fotografiene fra første til andre vurderingstidspunkt, mens de som fikk dårlige resultater på egen test, tok ned sine vurderinger. Da Rosenthal publiserte dette, ble han kontaktet av Lenore Jacobson, som var rektor på en barneskole i San Fransisco. Hun inviterte ham til å gjennomføre et bredt anlagt eksperiment på hennes skole, for å se om lærerne kunne påvirke elevenes IQ ved å formidle enten positive eller negative oppfatninger av elevenes potensial. Det viste seg å stemme, og samarbeidet resulterte i en av sosialpsykologiens klassikere: Pygmalion in the classroom: Teacher expectations and student intellectual development.

Pygmalioneffekten handler om hvordan våre ubeviste forventninger blir selvoppfyllende.

Det kan være lett å låse seg fast i negative tankebaner og forventninger, noe som leder til selvoppfyllende profetier. De tanker og forventninger vi har til oss selv, har betydning for hva som kommer til å skje. Når man opplever at man er håpløs, blir man det. Får man vite at man er betydningsfull, innfrir man disse forventningene. Kort fortalt: Forventer vi oss fremgang, får vi fremgang. Forventer vi oss nederlag, får vi nederlag!

Hvis du f.eks. sier til deg selv at du har dårlig hukommelse, ja så vil du ubevisst oppføre deg slik at det blir riktig. Skal du f.eks. i  butikken for at handle, så drar du av sted uten å skrive en huskeliste. Eller så skriver du en huskeliste og lar den ligge på kjøkkenbordet mens du ordner noe annet, istedenfor å putte den i lommen med det samme. Når du da kommer på butikken, så har du jo glemt huskelisten på bordet, og ubevisst så har du handlet slik at din holdning/tanke har blitt til en realitet. Du får bevist enda en gang for deg selv, at det er helt riktig at du husker dårlig.

Kort fortalt kan man si at jo større forventninger man stiller til personer, desto bedre yter de. Pygmalioneffekten er en selvforsterkende effekt i både negativ og positiv retning. Personer med negative forventninger forsterker sine negative tendenser, mens positive mennesker har suksess med sine forventninger. Pygmalioneffekten forteller oss noe om hvordan våre forventninger til verden og våre medmennesker er med på å bestemme deres fremtid. Vi har alle kjent følelsen av å være bedre, mer effektiv, kreativ og produktiv når vi møtes med anerkjennelse, respekt og tillit – dette er pygmalioneffekten i praksis.

Hva er budskapet?

Det jeg ønsker å få frem med dette innlegget, er hvor viktig det er at du snakker positivt til deg selv! Ikke si: «Dette er jeg ikke god til. Dette får jeg ikke til. Jeg dummer meg bare ut. Jeg har aldri mestret dette, og vil aldri komme til å gjøre det». Dette er tanker de fleste kan kjenne igjen i visse situasjoner, og det krever trening både å bli disse tankene bevisst, men også å «arrestere» seg selv og si som Pippi: «Det har jeg aldri prøvd før, så det får jeg sikkert til!» 😉


2 kommentarer

…og jeg gleder meg!

IMG_0411 I dag er det 156 dager til jeg har bursdag, og jeg gleder meg!

Ikke har jeg rund dag, ikke har jeg planer om å feire stort med hornmusikk, blomster og dueslipp. Jeg bare gleder meg! Årsaken er at akkurat denne dagen kan jeg slå øynene opp om morgenen, og vite at det er min dag. Den eneste ene dagen i året der jeg kan feire at jeg ble født! 🙂

Mange jeg kjenner (dessverre flere og flere) sier de ikke liker å feire fødselsdagen sin, de vil ikke en gang si hvor gammel de er eller blir. Er det på grunn av skam? I så fall; over hva? Jeg blir selv forlegen dersom det blir stor ståhei omkring min bursdag, eller pakkene blir mange, men er det ikke flott at vi får en ny dag, hver eneste dag, som vi kan bruke til det vi vil? Én av etterhvert mange dager, som utgjør det vi kaller livet. Bare tenk på hvor mange usannsynlig mange tilfeldigheter som skulle til, for at du ble deg!

Først måtte dine foreldre møtes (var det opplagt?), og så finne tonen såpass at de valgte å gå videre sammen. Ja, jeg vet; noen av dere var ikke planlagt, men uansett ble forholdene lagt til rette for at neste steg kunne skje.

500 millioner spermier la på svøm! Av disse var det kun én som nådde målet, og ble tatt inn i eggcellen. Denne spermien utgjør halve ditt genmateriale, og avgjorde om du skulle bli jente eller gutt. (Tenk, du kunne ha vært et helt annet kjønn!) Sammen med eggcellens genmateriale, ble det bestemt hvorvidt du skulle være høy, lav, tykk, tynn, brunette, eller blondine, ha blå, grå, brune eller grønne øyne. Ja, endog til om du skulle være tvilling!

Graviditeten var et faktum, men fortsatt var det ingen selvfølge at du skulle bli den du er i dag, eller rett og slett bli. Naturen er lunefull. Trolig ender 50% av alle befruktede egg, der mange ikke er erkjente svangerskap, i spontanabort. Det kan være på grunn av kromosomavvik, utviklingsfeil, hormonelle årsaker, røyking, m.m. I tillegg kommer antallet planlagte aborter. For at du skal kunne feire bursdagen din, må altså dine foreldre ha tatt et valg om hvorvidt du skulle få leve opp.

Etter 40 utviklingsmessig spennende uker, kommer øyeblikket da du blir født. Du, et resultat av utallige millioner års evolusjon, ser dagens lys for aller første gang! Jeg blir ydmyk…

Hvordan kan man unnlate å være takknemlig, og feire sin aller, aller første dag i dette som er ens liv? ❤

 


2 kommentarer

Å tale offentlig

Bilde

Å tale offentlig er for mange den ultimate skrekk. «Hva om noen synes jeg er kjedelig? Hva om jeg blir helt tom i hodet? Jeg kommer sikkert til å virke nervøs, og stemmen min vil skjelve. Alle vil forstå hvilken treskalle jeg er.» Du forestiller deg at du vil virke klossete og stamme når du begynner å snakke. Du regner med at folk i salen gjesper av kjedsomhet, og forsvinner ut bakdøren før du er ferdig. Eller du kan være redd for at folk vil avbryte deg og komme med vanskelige spørsmål som vil få deg til å virke tåpelig.

Hvis du er villig til å arbeide med det, kan du overvinne frykten for å tale offentlig. Du vil få det bedre med deg selv, du vil få muligheten til bedre karakterer på skolen, bli forfremmet på jobben, eller få muligheten til å finne en ny og mer givende jobb.

Det vanskelige første steget er å erkjenne forbindelsen mellom de negative tankene dine og det du føler. Du føler deg bekymret og fastlåst fordi du gir deg selv negative beskjeder. Når du skriver ned disse negative tankene, blir det lettere å se hvor forvrengte og destruktive de er. Siden det er du som har puttet disse skremmende tankene og fantasiene inn i hodet ditt, står det i din makt å bli kvitt dem også.

Du mener kanskje at du ikke burde bli nervøs, og blir fordømmende overfor deg selv. Trolig ville du ikke pålegge en venn slike strenge krav. Du ville kanskje si til din venn: «Det er helt i orden å føle seg nervøs. Alle gjør det.» Du kan gi deg den samme medfølelsen ved å gi deg selv det samme budskapet.

Du har kanskje innvendinger mot denne tilnærmingsmåten. Kanskje tenker du: «Men jeg stiller høyere krav til meg selv en  til andre. Jeg vil ikke si til meg selv at det er i orden å være nervøs. Da gir man jo opp!» Slike høye krav kan være urealistiske og nedbrytende. Du er øyensynlig redd for å tale offentlig, slik de fleste mennesker er, ellers ville du ikke ha lest dette 😉 Du kan komme til å føle deg mer avslappet hvis du senker kravene litt, og aksepterer det faktum at du er engstelig. Noen fortsetter kanskje å protestere: «En normal person føler seg kanskje litt nervøs, men jeg er stiv av skrekk, og det er ikke normalt!» Du føler deg kanskje stiv av skrekk fordi du betegner disse følelsene som «unormale». Hvis du istedetfor forteller deg selv at nervøsitet er normalt, vil du ikke føle deg så ydmyket av disse reaksjonene. Dette er «aksepteringens paradoks». Hvis du gjør motstand mot engstelsen, og du fastholder at du ikke burde føle deg nervøs, vil angsten din bli større. Hvis du derimot akseptere angsten, mister den makten over deg. Når du erstatter negative tanker med mer positive og realistiske, vil du ofte føle deg bedre.

Redselen kan gjøre det ubehagelig for deg, men den vil ikke hindre deg i å gjøre en god jobb hvis du ikke lar den få lov til det. En måte å bevise dette for seg selv på, er å lage en liste over alle de forskjellige måtene du tror nervøsiteten kan ødelegge for deg når du holder en tale. Sett at du er redd for å være så nervøs at du får jernteppe. En god løsning kunne være å lage et kort utkast av talen på et kort og holde det i hånden eller plassere det i talerstolen slik at du kan kikke på det hvis du mister tråden. Kokk på utkastet på kortet innimellom og snakk slik du gjør når du forteller om idéene dine til en venn. Dette vil få deg til å virke mer personlig og spontan.

Hvis du er redd for kritiske spørsmål eller bemerkninger til det du legger frem, er det noen gode råd du kan følge:

  • Du kan forberede og øve deg på dette ved å i forkant skrive ned vanskelige og kritiske spørsmål folk i salen kan komme til å stille, og så finne gode svar på disse. Øv deg gjerne sammen med en god venn eller kollega
  • Når du så eventuelt får spørsmålene under eller etter talen din; gi dem et oppriktig kompliment. Si noe positivt om idéene deres. Husk at folk som uttaler seg på en aggresiv, kritisk måte, ofte er usikre og ute etter anerkjennelse. Si f.eks: «Det er et svært viktig spørsmål. takk for at du spurte om det.» Hvis du sier dette på en oppriktig måte, vil de øyeblikkelig føle seg smigret, og du vil virke samarbeidsvillig og vennlig.
  • Hvis du baserer din selvrespekt på vellykkethet, vil du bli plaget av kontinuerlig engstelse og stress, for du vil alltid gå rundt og være redd for å mislykkes. Hvis selvrespekten er betingelsesløs, kan du lære av dine feil med medfølelse og respekt.
  • Istedetfor å bekymre deg om angsten og tenke at den er «dårlig», kan du tenke på den som en energikilde. bruk angsten til å krydre fremstillingen din. Istedenfor å kjempe mot angsten, kan du bruke energien til å styrke deg selv og fremføre budskapet ditt med overbevisning og utstråling.
  • Og til sist; husk at du taler til én og én person, og ikke en flokk 🙂

Kilde: David D. Burns


Legg igjen en kommentar

Visste du at jeg bygger kontor? :-)

I dag er tilbudet mitt at jeg kommer hjem til deg, men på sikt vil du kunne komme til mitt lyse og trivelige kontor. Der kan vi snakke uforstyrret, og sammen legge strategier for hvordan DITT liv skal bli slik DU ønsker det 🙂

I skrivende stund er det vegger som settes opp. Jeg er så heldig å ha en god hjelper som veileder og støtter underveis, for dette er noe jeg ikke har erfaring med fra før. Det er kjempespennende å utfordre seg selv, og jeg blir så motivert av tanken på hva du vil synes når du kommer til konsultasjon første gang!

Mye gjenstår ennå, men jeg har allerede kontorrekvisita klar. Jeg er bare bittelitt utålmodig 😉

pizap.com13612536449191


2 kommentarer

Du KAN endre følelsene dine!

Følelsene våre blir utvilsomt påvirket av ytre hendelser, av kjemiske prosesser i kroppen og av konflikter og traumer fra fortiden. Imidlertid er slike teorier basert på den oppfatningen at følelsene våre er utenfor vår kontroll. Hvis du sier: «Jeg kan ikke noe for at jeg føler slik eller slik», vil du bare gjøre deg selv til offer for din egen elendighet, og du vil dessuten lure deg selv, for du kan endre følelsene dine.

Du føler slik du tenker!

Følelsene dine er mer et resultat av tankene dine enn av hva som faktisk skjer med deg. Det er tankene dine som skaper følelsene dine. Hvis du er nedfor, vil du kanskje rakke ned på deg selv med tanker som «jeg er ikke noe tess», «jeg burde føle meg bedre enn det jeg gjør», eller «jeg blir aldri noe bedre; jeg er et håpløst tilfelle!»

Den negative tanken er verdens eldste bedrager.

De negative tankene som gjør deg oppskaket, synes å være helt reelle og troverdige, men i virkeligheten er de nesten alltid ytterst forvrengte og ulogiske. Når du er nedfor, forteller du deg selv ting som egentlig ikke er sanne.

Når du endrer din tenkemåte, kan du endre måten du føler på!

Du kan overvinne de negative følelsene og komme deg ut av din triste sinnsstemning, i mange tilfeller veldig raskt, når du lærer deg å avsløre løgnen i de forvrengte, negative tankene som gjør at du føler deg elendig.

Hvordan du kan endre følelsene dine.

Det første du trenger er penn og papir, gjerne en liten notisbok. Når du noterer ned problemene dine på et ark, vil du stå mye bedre rustet til å håndtere dem enn hvis du bare tenker på dem. Du kan skrive ned de negative tankene dine hver gang du er bekymret eller opprørt over noe, på kontoret, hjemme, på flyet eller på bussen. Så snart du blir vant til det, vil du se svart på hvitt hvor urealistiske slike tanker er. Når du er opprørt eller bekymret, vil de negative tankene dine jage hverandre rundt i endeløse sirkler i hodet ditt. Så snart du har fått dem ned på papiret, vil du få et mer objektivt perspektiv på dem.

  1. Beskriv hendelsen som gjorde deg oppskaket
    Gi en kort beskrivelse av et spesifikt problem som plager deg. Vær presis. Ikke si: «Livet mitt er elendig!» Innled heller med: «Livet mitt er elendig fordi…», og så nevner du enkeltvis de faktorene du ikke er fornøyd med.
  2. Registrer de negative følelsene dine
    Skriv ned de negative følelsene og gi dem poeng på en skala fra 1 til 100, der 1 er svakest og 100 mest sterkt. Bruk ord som trist, frustert, mismodig, sint, såret, engstelig, forlegen, urolig eller har skyldfølelse. Du kan skrive ned flere negative følelser, for du vil vanligvis ha mer enn én. Dette kan virke kunstig for noen, men er svært effektiv fordi du da får vurdert hvor mye bedre du føler deg når du har fått tatt tak i dem gjennom endringstenkning.
  3. Oppmuntre deg selv (dobbeltmoralmetoden)
    Når du har en selvkritisk tanke, spør deg selv: «Ville jeg ja sagt dette til en nær venn?» Vi er ofte mye hardere mot oss selv enn mot andre, og kritiserer oss selv sønder og sammen om vi gjør en feil eller ikke når et mål vi har satt oss. Hvis en venn av deg gjorde samme feilen, ville du antagelig vært mye mer forståelsesfull. Hvorfor ikke oppmuntre deg selv på samme måte?
  4. Tenk i nyanser av grått Tenker du på deg selv som enten absolutt vellykket eller fullstendig mislykket? Hvis så er tilfellet, er du antagelig blitt offer for «alt – eller – ingenting – tenkning» (svart – hvitt – tenkning). Det er en av de vanligste tankefellene, og kan føre til angst og panikk, depresjon, skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse, håpløshet, perfeksjonisme og sinne. En nyttig teknikk for å endre dette, er å tenke i «nyanser av grått». Minn deg selv på at situasjonen vanligvis kan vurderes som et sted mellom 0 og 100 %, istedet for å insistere på at den alltid er enten 0 eller 100.
  5. Reattribusjon En av de vanligste tankefellene kalles «personliggjøring» eller selvbebreidelse. Du rakker ned på deg og bebreider deg selv for et problem som du bare delvis eller i liten grad har ansvaret for. Et botemiddel mot selvbebreidelse, er «reattribusjon». Spør deg selv: «Hvilke andre faktorer kan ha bidratt til dette problemet?» Sett opp en liste over forskjellige muligheter. Hensikten med denne fremgangsmåten er ikke å fornekte eventuelle feil du kan ha gjort, men å vurdere årsakene til et problem på en mer objektiv måte. Dersom du virkelig bidro til problemet, må du akseptere det og prøve å lære av erfaringen, i stedet for å velte deg i selvhat.

Du endrer følelsene dine, gjennom å påvirke tankene som fører til disse.

Du har nå fått fem gode råd. Test dem ut allerede i dag! 🙂

IMG_0422

 

Kilde: «Tenk deg glad!», David D. Burns.


Legg igjen en kommentar

Misunnelse

Har du noen gang følt at dette er dagen med stor D, der alt klaffer og du bare smiler, for så å møte et menneske som tar gleden i fra deg kun ved et blikk eller en kommentar? Etterpå blir du sittende igjen med mange spørsmål om hva det var som fikk denne personen til å ta gleden fra deg.

Bilde

Én årsak kan være misunnelse. De beste av oss, selv de mest raffinerte og vellykkede, har møtt denne følelsen flere ganger. Noen mener misunnelse er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Dette øker følelsen av savn i sinnet til den person som nettopp foretar den aktuelle sammenligningen. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i. Misunnelse er ofte kjernen i uvennskap i familier og mellom venner.

 Bilde

Hvordan håndterer du misunnelsen? Lar du denne andre få lov til å ødelegge for deg resten av dagen, eller lar du deg motivere til å lyse opp dagen enda sterkere? Svarer du med samme mynt har du bare nedgradert deg til den misunneliges nivå, og problemet forverres. La være å angripe, eller gå inn i konfrontasjon med vedkommende. Da vil den misunnelige bare bli enda mer desperat og sjalu. Vær heller vennlig og tålmodig, uansett hvor utfordrende det kan være. På den måten kan du oppleve at du blir et forbilde for den misunnelige.

 Bilde

Løft blikket og smil til verden med stolthet 🙂